Ja, du hørte riktig! Bæreyoga! Annie har startet opp Oslo Bæreyoga. Et utrolig spennende konsept og unikt i Norge hva jeg vet iallfall. Dette syns jeg alle i Oslo området burde sjekke ut. I dette innlegget er hun gjesteblogger og du får bli kjent med henne og hva bæreyoga er.

Hei! Jeg heter Annie, er 28 år gammel og det er jeg som har startet opp Oslo Bæreyoga!

Jeg begynte å bære April, datteren min, mitt første barn, da vi kom hjem fra barselavdelingen, for ganske nøyaktig ett år siden. April likte ikke at jeg la henne fra meg, og ville heller ikke sove i vogna. Dette forvirret meg veldig først – var det normalt? Skal ikke babyer liksom sove i vugger? Og vogner? Heldigvis hadde jeg gått til anskaffelse av en Ergobaby med spedbarnsinnlegg, og oppdaget at April roet seg godt i denne, og sov lange strekk av gangen. Og at det gav meg frie armer – genialt!

Etter en stund gikk jeg over til en Caboo – Ergobabyen ble for varm på sommeren. Jeg droppa vogna helt, og gikk all inn på bæring, det funka jo så bra. Men det var vanskelig å få aksept for valget fra familie og venner. Jeg følte det som om jeg hadde mislyktes på et vis, at jeg ikke hadde «fått til» vogn. Jeg fikk stadig vekk kommentarer som denne: «du kan ikke fortsette å bære rundt på henne slik, Annie, du sliter deg helt ut. Det gjør ikke noe at de skriker litt vet du.»

 

 

Men for meg er det omvendt. Det å la jenta mi ligge og skrike – dét sliter meg helt ut. Det får meg til å føle meg som en mislykket mor, og når jeg føler meg mislykket, blir jeg lei meg, og sint. Jeg blir sint på den eller det som får meg til å føle slike vonde ting – jeg blir sint på barnet mitt. Ingen god start på en livslang relasjon. Slik jeg ser det har bæring reddet forholdet mitt til April.
Bæring har fylt tilværelsen som småbarnsmor med følelse av mestring, bæring har vært nøkkelen inn til de dypeste gledene ved å få barn, til en verden av tilknytning, nærhet, mening og gjensidig tillit.

Nå, et år etter det første sjokket, er selvtilliten angående bæring robust nok til å tåle de mest skeptiske blikk. Nå får jeg kick av å motbevise myter om hva man kan og ikke kan gjøre når man har omsorg for et spedbarn. Løsningen er nesten alltid bæring, om det så kommer til matlagning eller hytteturer, bæring gir frihet og nærhet, samtidig, det er like genialt som det er naturlig. Som fører meg over til hvordan jeg fant fram til bæreyoga:

Jeg hadde trent yoga jevnlig i over åtte år før jeg ble mor, og jeg forsøkte meg på barselyoga. Men, som vi nå vet, April var ikke tilfreds med å bli lagt ned og ville ikke roe seg ved siden av meg på matta. De andre babyene lå bare der, ved siden av sine spreke mødre, noen sov tilogmed! Ikke mitt barn, å langt der ifra, jeg fikk ikke fred til å gjøre noen av øvelsene. Men jeg ville ikke gi meg, det måtte finnes en måte å tilfredstille både mitt behov for yoga og Aprils behov for nærhet på. Løsningen ble bæreyoga, altså yoga hvor du bærer babyen mens du gjør yoga. Med litt inspirasjon fra youtube, og en god porsjon eksprementering med eget barn på brystet, har jeg nå utviklet en serie modifisere yogaøvelser som gir en komplett yoga-opplevelse, for både mor/far og baby.Jeg vil gjerne dele denne deilige treningsformen med flere og starter opp Oslo Bæreyoga, på Vulkan i Oslo, nå i mai!

På bæreyoga gjør du tilpassede øvelser mens du bærer barnet ditt i bæresjal eller bæresele. De fleste babyer liker å høre på mors eller fars pust og roer seg raskt, og mange sovner. Du får alle fordelene ved vanlig yoga – styrke, avspenning og fornyet energi, samtidig som du kan være sammen med barnet ditt. Du behøver ikke ha trent yoga tidligere, men du bør ha fått litt styrke i bekkenmuskulaturen, hvis du har født for ikke så lenge siden.

Fra og med 2. mai blir det faste klasser fremover hver tirsdag kl 14.00 – 15.30, og hver fredag kl 09.00-10.30. Klassene holdes i Kyrre Texnæs studio på Vulkan, rett ovenfor Mathallen, i Oslo.

Tidene indikerer når vi har studioet for oss selv – selve yogatimen varer ca 45 minutter. Men kom når timen starter, så rekker du å stelle og mate knerten før vi begynner.

Du kan låne yogamatte, hvis du ikke heller vil ta med din egen. Hvis du ikke har eget bæresjal eller bæresele, så gi beskjed, så kan du få låne. Jeg kan også hjelpe deg med å få barnet godt på plass i bæretøyet. Så ikke la det stoppe deg om du er nybegynner i bæring! Jeg kan hjelpe deg.
Du kan melde deg på én eller flere klasser. Prisen er 130 kr pr klasse, som kan betales via vipps eller kontant ved starten av timen.

For mer informasjon om timene, og påmelding, eller har du spørsmål, besøk meg på facebook @oslobaereyoga
eller på nett: https://sites.google.com/site/baereyoga/

Håper vi sees!
Annie, og April


Her kommer andre del av gjesteblogger Siv Annes historie om fødselsdepresjon og bæring.

Har du ikke fått med deg første del anbefaler jeg at du leser den, følge denne linken: Fødselsdepresjon og bæring del 1.

•••

Eg rydda ut av fødebag’en min først etter tre veker, og der fant eg ei brosjyre med informasjon om bæretube. Det stod at bæretube kunne hjelpe mor med tilknytning til barnet, øke melkeproduksjonen og barnet kunne bli roligare i bæretøy. Eg for innom sjukehusapoteket ved første anledning og kjøpte ei sånn bæretube. Da eg kom heim tok eg den på meg med en gang, og løfta den lille bylten oppi. Da skjedde det noe magisk…

For første gang siden eg kom heim fra barsel sank skuldrane mine ned der dei skulle være, eg kjente hjertet mitt slå normalt. Eg kjente pusten til barnet mitt, og en fantastisk ro slo ned i meg når han sovna der han låg. For første gang kjente eg meg som ei vellykka mamma. Og for første gang siden eg kom heim fra barsel kunne eg nyte å holde mitt eige barn. For første gang følte eg at nå kommer alt til å gå bra.

Og eg tenkte. KVIFOR visste eg ikkje om bæretøy når vi fikk storesøster?!

Ved en tilfeldighet samme veka blei eg tipsa om Norsk Bæregruppe på Facebook, og en ny verden åpna seg for meg. Meh dai? Manduca? Bæresjal? Caboo? Aldri hørt om. Eg spurte og grov, og kjøpte meg meh dai og ringslynge. Var så kry når eg først knaut lillebror opp i meh dai’en at eg holdt på å sprekke. Han var helt rolig, sovna med en gang slik han hadde gjort i bæretuba. Wow, eg kunne jo gjøre ting mens han sov på brystet mitt, så innmari praktisk! Eg kunne hjelpe storesøster på 3 år mer med armane fri, når ho trengte hjelp av mammaen sin. Rastløs og anspent som eg var, slapp eg nå å sitte i sofaen med han på brystkassa mi eller bære og bysse i armane, som var veldig tungt i lengden. Han trengte mye nærhet akkurat som storesøster gjorde den første tida.

På få dager gikk eg fra en situasjon der eg nesten ikkje orkte å holde mitt eige barn, til å ikkje ville gi det fra meg. Kvifor var det ingen på helsestasjonen som hadde anbefalt meg bæring? Kvifor blei det aldri nevnt, i alle dei timane eg var til psykolog første gangen eg blei sjuk? Det er bittert å tenke på, at noe så elementært som bæring, kunne fiksa storesøster si mamma tidligare, og vi kunne nytt barseltida i lag, i stedet blei det den gangen et langvarig mareritt.

Eg er så evig takknemlig til den mammaen som tipsa meg om Norsk Bæregruppe, og til alle fantastiske gode råd eg har fått der. Takka være det, har eg denna gangen klart å kose meg i barseltida, slik som alle vi mødre fortjener å gjøre. Eg elsker bæring og det det har gitt oss, og vi bærer fortsatt daglig, enda minsten er blitt 16 månader. Eg kommer til å fortsette å gjøre det så lenge han ønsker det. Eg er helt overbevisst om at bæring redda barseltida mi med lillebror. Den første barseltida blei tatt i fra meg. Når eg egentlig kunne hatt det fint i lag med dattera mi, så blei det heller ei vond tid, som er vond å tenke tilbake på. Heldigvis blei det annerledes med lillebror.

Siv Anne

•••

Jeg syns Siv Anne er så modig som deler dette. Og jeg er ganske sikker på at det er flere der ute som sitter med gåsehud og tårer i øynene. Del gjerne dette slik at flere kan få vite om nytten av bæring, ikke bare fordi det er praktisk, men også fordi det er så bra for tilknytningen mellom forelder og barn!

Tusen takk til Siv Anne for at du deler dette! ♥

 

Christina ♥


Andre gjesteblogger ut er ei skikkelig tøff dame. Jeg kjenner henne ikke godt, bare fra bæresnappen og fra samtaler på messenger, men hun sa seg raskt villig til å snakke og dele et svært viktig og sårt tema. Og det gjør hun til ei av de modigste jeg vet.

Hun har nemlig hatt to veldig vanskelige runder med fødselsdepresjon og ikke av den lette typen. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er. Hun har skrevet to blogginnlegg om dette til oss så pass på å få med deg begge!!! OG vær snille og gi denne mammaen masse kjærlighet for dette er ikke lett å dele, men så viktig å snakke om!

Del 1 kommer her:

•••

 

Så var vi her igjen, på fødestua. Eg har nettopp født en nydelig liten gutt, som ligger trygt på brystet mitt og eg tenker, jøss, så enkelt det var denna gangen. Denna gangen kommer nok alt til å gå bra. Det føltes virkelig slik.

Så feil eg kunne ta…

Tre år tidligare fikk eg ei datter. Eg har født to velskapte barn og eg er så uendelig takknemlig. Men prisen eg har betalt, har vært høg. Eg fikk alvorlig fødselsdepresjon, ikkje bare en, men to ganger.

Barseltida er tøff for dei fleste, dei som påstår noe anna trur eg pynter på sannheten. Men for noen er det ekstra utfordrande.

Tenk deg at du ikkje klarer å være aleine med barnet ditt. Tenk deg at du ikkje klarer å holde barnet ditt, fordi du har grusomme tanker om å skade det! Tenk deg at du ikkje klarer å amme barnet ditt, fordi du så vidt klarer å ta vare på deg sjøl. 
Slik var barseltida for meg, og for mange andre nybakte mødre der ute. 
Eg klarte ikkje sove, slappe av eller føle glede.

For meg brast det andre dagen etter min første fødsel. Eg vet egentlig ikkje kva som skjedde, men eg bare stupte ned fra en lykke-topp og rett ned i et beksvart mørke. Fra en lettelse av å endelig være ferdig med et jævlig vanskelig svangerskap, og en kjempetøff fødsel, til å nesten miste helt kontroll over mitt eige sinn. Eg har aldri vært så redd i hele mitt liv. En psykiater kom og besøkte meg på barsel siste dagen. Han henviste meg til psykolog på poliklinikken og sendte meg heim med en resept på antideppressiva i neven. Det tok noen veker før eg fikk slippe til på poliklinikken så eg gikk til samtaler hos fastlegen min i mellomtida. Eg kjempa en lang kamp, det tok over et år før eg blei helt frisk den første gangen. Eg blei raskt sjukemeldt og far overtok barselpermisjonen min så han fikk være heime med oss hele tiden. Takk og lov for at vi har slike gode ordninger i Norge.

At det fortsatt i 2017, er en skam å være psykisk sjuk, synes eg er fryktelig trist. Spesielt fødselsdepresjon er vanskelig å prate om. Først og fremst kjem det som et sjokk for den som opplever det, en vet gjerne lite om det, derfor tør en kanskje ikkje si det høgt. Eg trudde faktisk eg var blitt splitter pine gal. Og skammen eg kjente, for å ikkje orke å holde mitt eige barn, satt i lenge. «Kvifor er eg ikkje lykkelig slik som alle andre nybakte mødre der ute»?, tenkte eg. Heldigvis er en ikkje åleine, sjøl om det føles slik der og da.

Kanskje detta kan hjelpe andre, som er i samme situasjon som det eg var i.

Det første en sjølvsagt skal gjøre er å snakke med jordmor eller sjukepleier på barsel, eller helsesøster på helsestasjonen, rett og slett be om hjelp. Slik eg gjorde. Og eg har brukt lang tid på å bli frisk og har hatt stor nytte av terapi og medisin over tid. Eg har blitt godt ivaretatt. Men neste innlegg handler om kva eg gjorde sjøl, for å bedre situasjonen min der og da, når eg igjen var i samme situasjon som tre år tidligare: eg klarte nesten ikkje holde mitt nyfødte barn, eg ville bare dø, angsten var uutholdelig.

Eg begynte å bære, i bæretøy….

Siv Anne

•••

Dere må ikke gå glipp av fortsettelsen. Viktigere enn noen påskekrim dere leser eller ser nå i påsken! Også er det viktig å si at fødselsdepresjon kommer i mange forskjellige varianter. Er det noe du lurer på ang fødselsdepresjon så anbefaler vi at du tar kontakt med din helsestasjon, fastlege eller snakker med noen du stoler på. Du kan sende meg en mail på christinaenghauge@gmail.com om du har spørsmål til Siv Anne.

Fortsettelsen kommer på søndag!

 

Ønsker dere en god påske helg videre.

Christina ♥


Jeg drar i gang en liten påskegiveaway!

Når man lager håndlagde produkter er det ikke alltid alt går etter planen! Og det gjorde det ikke da jeg laget denne bærevesken. Den fikk to dråper med tekstilmaling der det ikke skulle vært. Noe som gjør at jeg ikke kan selge den, men å kaste den syns jeg heler ikke er noe alternativ. Den er jo fullt brukbar!!! Så sammen med et par unike suckpads som var av de første jeg lagde blir det påskegiveaway!

For å være med i trekningen må du ganske enkelt dele et påskebærebilde av deg og mini(evt mage om mini fortsatt er mageboer). Det må helst være tatt i løpet av påska eller fjor påske. Du kan delta så mange ganger du vil ved å dele så mange bilder du vil, men en ny kommentar pr bilde. Om du ikke ønsker å vise ansikter så er det lov å dekke til med passende smiley 😉 Konkurransen foregår på Facebook! Her finner du bærelykke på facebook. Vinneren kåres på mandag 2. påskedag.

Her er altså vårt uperfekte eksempel på påskebæring! ?Klarte ikke sovne til dagduppen fordi vi skulle på kino, greit å få sitte på ryggen til t-banen på vei hjem da! ❤

Lykke til!

PS! I morgen kommer første av to veldig spennende blogginnlegg. Og ikke minst viktige! Så følg med i morgen!

Christina ♥


Nå har jeg gleden av å presentere bærelykkes første gjesteblogger! 

Det er Sandra! Hun har bloggen www.wrapamazed.blogspot.com og Instagramkontoen med samme navn. Der skriver hun reviews av forskjellige sjal som hun tester og tar nydelige bilder! Hun skal faktisk bli fast gjesteblogger på bærelykke så henne får dere se mer til frem over! Det er bare å glede seg! ?

Denne gangen har hun forklart en del begreper og uttrykk som er mye brukt i bæremiljøet. Her tror jeg de fleste har litt å lære, både nybegynnere og mer erfarne. Jeg lærte iallefall et par nye bærebegreper! Så les og lær ?

•••

Sjalverden inneholder mange ord og betegnelser som er vanskelige å forstå seg på. Selv etter 1,5 år med aktiv bæring kommer jeg til stadighet over aha-opplevelser når det gjelder forskjellige uttrykk.

Jeg har derfor blitt spurt om å skrive noen ord om noen av disse uttrykkene, sånn at det skal bli litt lettere å forstå for alle.  

Jeg har valgt uttrykk jeg ofte bruker selv, eller ser andre bruker, når de forklarer egenskapene til et sjal- måtte det være i en salgsannonse, på spørsmål fra andre bærere- eller i en review.



Gsm og blend

Dette er noe de aller fleste lurer på og som alltid blir nevnt. Gsm betyr gram pr meter på stoffet/sjalet. Dette betyr ikke alltid hvor tykt sjalet er, men heller hvor tungt det er. 

Blend omhandler innholdet i et sjal. Man spør ofte hva blenden i et sjal er- og dette er oppgitt prosentvis med mengde av hvert materiale som er i sjalet.

Gsm, blend og type vev utgjør de forskjellige kvalitetene som er nevnt under.

Loomstate

Et sjal som kommer direkte fra produsenten er et stykke nytt tekstil. Det vil si at det kommer rett fra veven. Dette sjalet vil ofte føles stivt, kanskje veldig grippy og litt vanskelig å jobbe med. De aller fleste sjal (med mindre produsenten sier noe annet) må ALLTID vaskes og strykes før bruk. Dette gjør at veven setter seg og at sjalet blir trygt å bruke. Følg alltid vaskeinstruksene fra produsenten, så holder sjalet seg i god stand. 


Innbrutt

Et sjal blir mer og mer innbrutt jo mer man bruker det, og kvalitetene vil endre seg alt fra litt- til mye. Et innbrutt sjal er et sjal som har nådd sitt potensiale, og er brukt så mye at det er godt å jobbe med. 

Stretch

Vi sier ofte at et sjal har stretch eller er stumt. Med dette menes diagonal stretch. Mengden stretch kommer ann på måten det er vevd på og på innholdet (blenden) i sjalet.

Stumt

Når man sier at et sjal er stumt, betyr det at sjalet ikke har noe stretch eller bevegelse i seg når man sjaler.

Bounce

Direkte oversatt fra engelsk er dette sprett. Vi sier bounce om sjal som har en viss mengde sprett. Dette henger nært sammen med at sjalet har stretch.

Cush

Cush betyr at et sjal er mykt på skuldrene. Kan også omtales som at det er marshmellow eller «sjaler som en pute på skuldrene». 

Digging

Det motsatte av cush, og betyr at sjalet gnager på skuldrene. 

Grippy

Når vi sier at et sjal er grippy, betyr dette at et sjal har en overflate med en viss tekstur. Mengden tekstur gir mengden grip. Jo mer tekstur, jo mer grip. Det er mengden grip som avgjør om sjalet er enkelt å feks. bruke i to eller tre lags knytinger, og hvor vidt en knute holder seg med en eller dobbel knute. Jo mer grip, jo vanskeligere er det å dra et lag over et annet.



Smooth

Vi bruker gjerne dette om sjal som er glatte. Dette er det motsatte av grippy, og gjør ofte at sjallagene glir enkelt over hverandre. Dette er ikke nødvendigvis bare positivt, da det ofte kan gjøre at et sjal også glir ut av sin plass, eller at det gir etter sakte men sikkert.

Soft

Mykt, rett og slett. ☺️

Moldable

Med dette mener man et sjal som legger seg godt rundt kroppen og barnet. Det er ikke stivt, men føles som et ekstra lag hud. Dette er en av kvalitetene som ofte kommer ettersom sjal er blitt innbrutte, men avhenger også av type vev og innhold (blend) i sjalet.

Tykt og tynt

Vi omtaler som sagt sjal med gsm, blend og type vev. Disse utgjør tilsammen en følelse av om sjalet er tykt eller tynt. Siden det ikke er noen fasit på når et sjal føles tynt eller tykt ut nevnes dette veldig ofte av de som har brukt og testet sjalet. Vi sier ofte at sjalet føles tykt/tynt ut i hånden. 

Pulls

Pulls er noe vi bruker om sjal hvor en tråd har blitt dratt litt ut av veven. Denne vil stå i bue opp fra sjalet. Man ønsker gjerne å fikse disse, så de ikke blir brutt og kan utgjøre en fare for sikkerheten i sjalet.

Broken Thread

En tråd som har blitt brutt i veven i sjalet. Du kan se dette ved at du ser løse ender av tråder. Dette kan gå utover sikkerheten i sjalet, og må fikses.

Håper dette ga dere en liten oversikt over noen av begrepene som brukes i sjalverden. 

Kos dere med bæringen! 

Hilsen Sandra


April blir en spennende måned på bærelykke bloggen! Det er ikke en forsinket aprilspøk ?

I april blir det fire gjestebloggere som kommer innom bloggen for å skrive litt! Dette blir så spennende! 

Ei skal skrive om sin historie, som virkelig har vært tøff. Ei om spennende valg hun har tatt i forhold til bevissthet rundt bæring og tilknytning. Ei har gode sjaltips og triks og ei kommer til å lære oss mer om bærerelaterte ord og uttrykk! Her hadde jeg også mye å lære!

Jeg gleder meg veldig til å vise frem disse flotte damene og hva de vil dele med dere! Jeg tror det blir utrolig fint. Håper du følger med videre ? 


Foto: Leon 2,5 år ?

Som tidligere nevnt er det nå bestillingspause. Det er rett og slett fordi vi skal selge leiligheten og etterhvert flytte! ?Følg med så er det plutselig mulig å komme med bestillinger igjen! Jeg har mange ideer og mye jeg fortsatt har lyst til å lage. ❤


Er det noe du ønsker jeg skal skrive om? Komme med tips om eller vise hvordan man gjør? Noe du har lyst til å lære mer om eller se flere bilder av? Har du ris eller ros? 

Send meg gjerne en Mail: christinaenghauge@gmail.com eller send meg en melding til bærelykke på Facebook så svarer jeg deg der! Jeg vil gjerne høre fra deg som leser ? 

Også takker jeg for alle tilbakemeldinger som allerede har kommet. Det er så hyggelig å snakke med alle dere som skriver til meg ?

Christina ❤


Her kommer ukas kanskje beste tips! 

Jeg elsker å gå innom TGR eller Flying Tiger Copenhagen som det nå heter. De har en del som er ganske rart ja, men innimellom så glimter de til med noe skikkelig bra til en billig pris. Her om dagen kom jeg over disse fotposene. Som de kaller bløde babysko, men i to str: 0-1 år og 2-3 år så vil jeg vel nesten kalle det bløde barnesko. 

Jeg blir gjerne litt skeptisk når ting er så billig og det er jeg ganske bevisst på også. Når ting er for godt til å være sant er det jo ofte det, men jeg ikke dy meg denne gangen. (Og dette er hva TGR selv skriver om sin forretningspraksis. Høres jo lovende ut? 🙂
Dette er jo perfekte bæresko/skoposer! 

Selv om vi nærmer oss vår og sommer nå, er det faktisk ganske kaldt til tider. Særlig om morgen da er det godt med noe varmt på føttene til de små så ikke de fryser. Disse tåler nok ikke mye vann eller kulde, men de er nok akkurat passe nå. Nederst inni foten er de foret med fleecestoff. 

Her er 2,5 åringen skomodell. Dette er str 2-3 år, han er en lang gutt med ca 26 i sko str. Disse passer godt nå og vil passe en stund til. Så ukens tips fra meg er å ta turen innom TGR eller skaffe deg skoposer av andre typer(ikke sponset av TGR ;).

Så har jeg en annen spennende ting å fortelle men det får dere høre i morgen! ?

Christina ❤