Jeg har lyst til å dele et blogginnlegg som jeg skrev da Leon var ca 15 måneder gammel. Håper dere liker det! 😀

***

I går sa Leon sin andre to-ordssettning! Vi var innom på IKEA en «liten» tur. Du veit 😉 Når vi var halvveis på runden begynte Leon å bli lei, så jeg tok han med meg i skammekroken en tur. Ops, ammekroken mente jeg. Uansett! Så setter jeg han på fanget og gjør meg klar. Han ser på meg, gliser og sier «melk mer». Klart og tydelig. Umulig å missforstå! For meg, for ingen andre kan høre hva han sier, for han er egentlig helt stille.

Men hvordan kan han da snakke? Som en gutt på 1 år og 3 måneder? De fleste barn lærer ikke snakke før nærmere 2 år. For av naturlige årsaker er ikke motorikken som må til for å snakke på plass før senere. Noe som kan skape mye frustrasjon og misforståelser. Fordi det kan være vanskelig å tolke hva barna vil uten at de kan si ifra. Så hva er løsningen? Jo, vi bruker babytegn! Og det er genialt! Ved å bruke tegn kan babyer kommunisere allerede fra de er 6-9 måneder gamle. Første gang Leon brukte et tegn var han 10 måneder. Og nå kan vi faktisk kommunisere med han, ikke bare enveiskommunikasjon, men dialog.

 

Han har jo begynt å si noen ord som: Oi, bø, pappa, mamma, hei, hade, æsj, der. Det er vel ganske vanlig, men det er kanskje bare halvparten av hva han kan si på tegn! De mest brukte tegnene nå er: Vinke, peke(der,den,det,du,jeg), mer, ferdig, rundt og rundt, lys, ferdig, spise, hatt, regn, forsiktig, tiger, ut. Dette er noen av tegnene Leon bruker selv. I tillegg forstår han mange flere tegn. Det betyr allikevel ikke at vi forstår alt han vil og at han bare er glad og fornøyd. Men ved å bruke babytegn har vi et redskap å bruke for å takle vanskelige situasjoner. Eller bare for å ha det morsomt sammen når vi leker eller gjør noe Leon synes er morsomt kan vi spørre om vi skal gjøre det mer og han kan svare «mer» på tegn. Isteden for at vi bare gjør det mer uten å egentlig vite om han vil.

 

Ekstra stas er det når også besteforeldrene hans ønsker å bruke tegn til han. Som i dag da farmor sa «bytte bleie» med tegn(og stemme) og Leon peker mot badet og smiler. Ikke det at han gjør det når jeg sier det samme, men han forstår hva det betyr 😉 Alle kan bruke tegn, og det er ikke så komplisert som noen kanskje tror.

 Da vi satt der aleine i ammekroken på IKEA og han lo og sa «melk mer!» med en begeistring som bare han kan. Så ble jeg så stolt og glad. Det å se hvor glad han blir når han gjør tegn og jeg ser at han forstår at vi forstår han. Det er ubetalelig.
***
Syns du det høres spennende ut med babytegn? Sjekk ut «Babytegn Christina» på Facebook 🙂

Christina 🙂



Igjen er jeg overveldet over tilbakemeldinger fra dere. ❤️ Takk! Det er ikke sikkert jeg får svart på alt, men vit at jeg setter pris på alle kommentarer, hjerter, likes eller meldinger! Dere er veldig fine 💛

Som dere skjønner er det ikke alt som er lykke i Bærelykke-hjemmet. Selv om jeg har fått en skikkelig trøkk og hatt noen vanskelige uker har vi også hatt øyeblikk av lykke. Og det er kanskje når man egentlig føler seg mest ulykkelig at små glimt av glede blir ekstra store og viktige.

Derfor vil jeg si litt om hva jeg tenker rundt navnet: Bærelykke. Jeg valgte dette for over et år siden. Det var en liten prosess å komme dit. På veien var det andre navn og logoer/konsepter som måtte vike. Så ble det Bærelykke med hjertelogoen dere kjenner.

💛💛💛

Bærelykke for meg handler om mye mer en den synlige gleden eller lykken. Den som man viser frem i sosiale medier ved å dele bærebilder, som jeg gjerne gjør selv også. Det handler også om den indre lykken og følelsen av å mestre noe, og klare noe. Det er når jeg har båret, første gang jeg bar på ryggen, når ham endelig falt til ro og sovnet, første gang jeg ammet i bæresele, første vevde sjal. Det er ved nye slike milepæler jeg har følt denne bærelykken og følt at «Hei! Dette mestrer jeg». Jeg og sikkert en del med meg syns det å bli mamma var et sjokk! Og jeg hadde jo så mye erfaring og jobbet med barn! Jeg trodde jeg var klar for å få baby, men det var jeg ikke. Jeg hadde ikke de riktige verktøyene. Noe bæring etterhvert har gitt meg.

Selv om jeg valgte å kalle den lille bedriften min for Bærelykke velger jeg også å tenke litt ironisk rundt navnet. For vi som bærer de som har bikket både ett, to og tre år. Vi vet at bærelykke er ikke alltid noe som kommer av selg selv! Det er noe som må jobbes for. Vi ofrer blod, svette, tårer, melk, hud og hår! Vi går gladelig med både biler, bamser, oppvaskkoster og tannbørster i sjalet for en litt enklere oppsjaling og bæring. Fordi vi vet at ofte(ikke alltid) er bæring løsningen på problemene våre med små barn. En toddler som har lært å gå, men fort blir sliten. En liten kropp som har blitt overtrøtt og er umulig å roe. Det var også derfor jeg ønsket å starte Bærelykke. For å lage ting som hjelper deg på vei mot å oppleve nettopp bærelykke med ditt barn. Eller som tar vare på minnene dine fra denne rare og fine perioden av livet.

Til sist vil jeg si noe om logoen. For det har jeg faktisk ikke fortalt om før. Ei venninne av meg designet denne på bestilling. Den ble akkurat slik jeg hadde håpet! De fleste ser nok hjertet med en gang. Men jeg er litt nysgjerrig på hvor mange som har tenkt tanken og sett at det faktisk er et barn og en bærer der? Har du sett det? Eller kanskje du så det nå? Det er iallfall meningen. 😉 Om du bare ser hjertet gjør det ingenting. Begge deler er viktig og riktig.

💛💛💛

Så håper jeg dere syns det var fint å høre litt mer om hvorfor jeg valgte Bærelykke? Og håper du skjønner at det er ikke bare lykke her heller. Det er ikke bare glitter og glamor. Hjerter og regnbuer. Her er hele skalaen. Og hele meg. Men det essensielle og det jeg vil formidle her på bloggen er Bærelykke💛

Christina 🙂

Pssst: En liten hemmelighet! Vil du vite hva jeg først hadde landet på av navn og logoforslag? Se bildet under! Og hvorfor ble det ikke dette? Fordi noen kom meg i forkjøpet med lignende navn, skal ikke nevne hvem. ☺️ Kanskje du gjetter det? 😉


Denne helgen har vært en utrolig spennende reise for meg, men også krevende i en litt annen retning.

Jeg har sammen med 10 andre flotte damer har nemlig vært på Slingababy kurs i Oslo. Og ennå har vi en dag igjen!

Jeg har lært så utrolig masse, mye mer enn jeg hadde forventet og noe på en annen måte enn jeg hadde forventet. Super kort fortalt er dette er et bæreveilderkurs hvor vi lærer om alle de forskjellige bæretøy, elastiske sjal, vevde sjal, forskjellige knytninger og teknikker. Og så mye mye mer.

På mange måter har vi blitt utfordret til å legge vekk en del av det vi kan og åpne for nye veier, nye teknikker og nye metoder. Og ikke minst å tenke nytt rundt en del ting. Så det har virkelig vært en fin helg!

Og så til det vanskelige. Dette har jeg lurt på om jeg skal dele eller ikke. Og er jeg egentlig klar for det nå? Det vet jeg ikke. Det vil jeg nok heller ikke vite før det er gjort og da er det jo forsent til å angre seg uansett.

Grunnen til at dette også har vært en krevende og litt vanskelig helg for meg personlig er at jeg denne helgen skulle vært nesten halvveis i mitt andre svangerskap. Som dere da skjønner er jeg ikke det. Senere vil jeg forsøke å samle mer mot til å dele mer rundt dette, men enn så lenge så er det ikke mer å si. Det er vanskelig og det er vondt.

Jeg hadde gledet meg ekstra til dette kurset, fordi jeg i februar skulle få praktisere mye av det. Jeg skulle få bære en nyfødt igjen. Skikkelig denne gangen, fra starten av. Men den drømmen brast.

Allikevel er jeg stolt av meg selv for å ikke droppe ut av kurset på grunn av dette. Jeg er stolt av å gjennomføre og glad for at jeg gjør det. På en rar måte håper jeg det også vil hjelpe meg videre. Jeg håper at jeg vil få bruk for dette selv en dag. Inntil da ønsker jeg å kunne bruke det jeg lærer nå til å hjelpe andre som trenger det.

Om du leser dette ønsker jeg ikke at du later som ingenting når vi møtes, for det merkes med en gang. Vi må ikke snakke om det heller, for det er ikke nødvendigvis på sin plass der og da. Jeg skriver om dette fordi jeg ønsker åpenhet. Dette er ikke noe mange snakket høyt om. Jeg ønsker å være åpen om dette, slik at det blir lettere for andre.

Ønsker dere alle en god natt 😘

Christina 💛


Tusen takk for så utrolig hyggelige tilbakemeldinger og kommentarer de siste dagene. Det er utrolig hyggelig å høre fra dere 💛 Jeg svarer så godt jeg kan på alle meldinger og kommentarer og setter pris på dere alle 😊

Flere har meldt seg på nyhetsmail for å få gratis strikkeoppskrift. Vil bare si at alle nye som melder seg på nyhetsmailen får denne oppskriften i gave! 😊

Velkomstmailen og gaven kommer ca en dag etter påmeldingen. Om du ikke får mailen for å bekrefte at du ønsker å få nyhetsmail så sjekk søppelposten din 😉👍🏻 Om du ikke har meldt deg på ennå er du hjertelig velkommen til å bli med! Linken finner du her; Påmelding for Bærelykkes nyhetsmail

Så til dagens overskrift! MELK!

Du har kanskje fått med deg den nye norske serien «Melk»? Hvis ikke så syns jeg du skal sjekke det ut! Må si at dette ikke på noen måte er sponset. 😜 Men jeg må bare dele med dere, for syns at denne serien tar en del ting på kornet når det gjelder både fødsel, mammaperm, forventninger og hvordan det egentlig kan være! Jeg skal ikke røpe så mye, men tenkte å dele noen ting fra første episode som jeg syns var veldig festlig og gjenkjennbart for min del. 🙈

I serien møter vi Ingri(uten d) og Mathilde som begge blir ufrivillig alenemødre og føder på samme sykehus samtidig. Det blir starten på et rart og fint vennskap. 💛 Den ene listemenneske, med sans for orden og vil ha alt på plass den andre er mer «fri sjel» og tar ting som de kommer uten noen plan(eller fødebrev).

Listelykke og redebygging + vannet som går 😂

Med Hege Schøyen som jordmor kan det gå bra? Jeg digger Hege og hun har en så morsom rolle! For de som har fulgt med på Skam kan dere også glede dere til å møte helsesøsteren i denne serien!

Jeg trodde jeg skulle dø av latter av denne scenen! 😂 Noen som kjenner seg igjen!? Det gjør jeg! 🙈🙊😅 Men det kan jeg heller skrive om en annen gang 😜

Det er jo altså mye som er satt på spissen i denne serien. Og om du er nybaktmor som googler alt du lurer på, slik som jeg gjorde selv for 3 år siden. Så ikke bruk denne serien som fasit for noe, men se den med et humoristisk syn. Du kan nok som meg kjenne deg igjen i mye. Og jeg selv kjente på at noen ting var litt vanskelig å kjenne seg igjen i også, som for eksempel ammeproblemer. Som sakt før er det jo veldig fint å vite at man sjelden er alene med problemene. Det meste er det flere som også strever med! 💛

Første episode går på TV i kveld, men alle episodene som har kommet hittil ligger gratis på Viafree. Har du allerede sett serien? Hva syns du? Morsomt eller tragisk? Gjenkjennelig eller helt fjernt?

Christina 💛


Nå deler jeg ut strikkeoppskriften på bæreomslaget til Bærelykke helt gratis! Meld deg på min nyhetsmail og få oppskriften gratis i første mail. Link til påmeldingen får du her Påmeldingslink til nyhetsmail.

Ønsker du å lese mer om bæreomslaget kan du ta en titt her Om bæreomslaget.

Dette er perfekt høststrikk, det er lett, koselig og nyttig strikk!

Syns du oppskriften er vanskelig å forstå eller du står fast, så bare ta kontakt med meg! Jeg svarer på kommenarer, mail eller på facebook. Med utdanning som faglærer i kunst og håndverk og mange år som butikkmedarbeider på Heimen Husfliden har jeg god erfaring med strikkeveiledning 😉

Håper du melder deg på og koser deg med strikketøyet og bæring.

Del gjerne bilder av strikketøy eller ferdige omslag og tagg Bærelykke. Det er så gøy å se produktene mine i bruk, blir så glad hver gang jeg får en melding eller ser dere deler bilder!

 

Ønsker deg en god kveld og natt <3

Christina 🙂


Hei til deg som følger med eller titter innom her av og til. 💛

Nå har det vært litt mer stille enn jeg har hatt lyst til de siste månedene.

Mye har skjedd privat og det har vært vanskelig å holde blogging vedlike i tillegg.

Lenge har jeg tenkt tanken og lurt på om det er rom for og kanskje til og med behov for en mammablogger med bærefokus?

Jeg har et stort ønske om å blogge mer.

Jeg ville jo ikke vært en «tradisjonell» mammablogger, om man skal kalle det det? Ting jeg er opptatt av er jo bæring, tilknytning, babytegn, amming, gjenbruk og bærekraft. Kanskje finnes det en hel del blogger om dette allerede som ikke jeg vet om? Så nå skriver jeg dette for å tenke litt høyt med dere som titter innom og følger Bærelykke. Er det interesse for mer mammaliv og historier fra meg?

I mitt forholdsvis korte mammaliv har jeg allikevel opplevd en mange fine ting og en god del vanskelige ting.

Jeg har lenge lurt på om jeg skal dele dette. Mange av tingene er saker jeg syns absolutt burde prates mer om.

Ting som er tabu. Ting du ikke hører om så ofte. Ting jeg syns er viktig at noen snakker om,

men skal det være meg..?

Er det noen som vil høre hva jeg har opplevd? Om mine historier og erfaringer?

Er det egentlig noen som er interessert i å lese eller høre hva jeg har å si?

Hittil føler jeg at jeg kanskje har holdt meg selv litt i bakgrunnen her på bloggen, og heller løftet andre frem og vist dem frem. Noe jeg syns har vært så flott og jeg er så takknemlig for å ha fått lov til å gjøre det. Det er noe jeg gjerne vil fortsette med! For det finnes så mange fine mammaer og pappaer der ute! Som gjør så mye bra!

MEN når jeg ønsker å dele noe selv dukker slike tanker opp:

Du er ikke bra nok. Du kan ikke nok. Du er ikke viktig.

Tanker jeg vet at jeg egentlig ikke burde bry meg om.

For om jeg snakket om tingene jeg har opplevd..

Kanskje det kan hjelpe noen andre? Kanskje redde noen andre? Kanskje trøste noen andre?

Og det er jo derfor jeg ønsker å blogge, for å dele og for å bygge andre opp.

Jeg hører gjerne fra deg som leser dette.

Hva vil DU egentlig lese om på en mammablogg eller bæreblogg?

I morgen har jeg en høstgave til dere som leser bloggen så titt gjerne innom for det i morgen 💛

God natt

Christina 💛


 Hektiske dager har ført til litt få innlegg i det siste. Det beklager jeg! Vi har nettopp solgt leilighet og skal snart flytte inn til byen og nærmere barnehage og jobb. Pluss at jeg har startet i ny jobb. Men Sandra som har startet som fast gjesteblogger en gang i måneden deler i dag sin nydelige historie om hvorfor hun bærer. Ta deg et pusterom og les ❤

⚪️⚪️⚪️

Hei alle sammen!

Det er en fantastisk mulighet å få bære sine barn. Både i armer og i alle andre mulige bærehjelpemidler. De fleste har forskjellige årsaker til at de har havnet inn i bæreverden, og dere har også akkurat lest om hvordan bæringen reddet en mor ut av fødselsdepresjon, og hjalp til med tilknytningen mellom mor og barn. Her kommer min historie.

Da min lille gutt ble født en sommerdag for snart 2 år siden, forandret det min verden fullstendig.

Ikke bare hadde jeg nå et annet menneske jeg måtte ta vare på, men jeg kjente også en kjærlighet så stor som jeg aldri hadde kjent før. En annen ting som var nytt for meg- var hvor utrolig avhengig den lille var av meg. Han trengte meg til alle tider på døgnet, og kun nærhet og pupp var godt nok.

Tiden gikk fort, men når den lille var 4 uker gammel begynte jeg å bli rimelig sliten. Jeg hadde ikke fått hentet meg inn stort etter graviditet og fødsel, og den lille, nye skapningen krevde av meg døgnet rundt. Jeg ønsket å gi han alt han ville, og la alle mine egne behov til side. En vakker dag hadde jeg besøk av min beste venninne, og hun hadde med seg et elastisk bæresjal til meg.

Det var på denne tiden vi begynte å bære, og ble introdusert for en Caboo Close. Gutten som tidligere bare sovnet på mor sin pupp, og måtte ligge der helt til han våknet igjen, kunne nå til og med sovne på pappaen sitt bryst. Vi brukte Cabooen mye, og det var en stor redning for oss. Jeg kunne nå dusje, spise, gå på butikken, hente posten, sminke meg og gjøre ting som var blitt helt fjernt for meg etter at jeg ble mor.
Cabooen gjorde hverdagen mye lettere- helt til jeg en dag innså at den lille gutten vår var blitt for stor for denne.

Rundt denne tiden kom vårt første vevde sjal i hus. Er nydelig sjal- som dessverre var helt ubrukelig. Jeg skjønner den dag i dag hvorfor, da sjalet både var for tynt, for glatt og en smule langt for oss. Jeg ville gi opp hele bæringen.

Tiden gikk, og vi fikk mindre og mindre søvn. Vår lille prins var så urolig, både dag og natt. Sovingen begynte å bli et mareritt, og vi grudde oss til hver dupp. Han måtte bæres, bysses, og vi begynte å sette han i bilstolen og vugge rundt på den- eller trille rundt i vogn med sportsdel. I sengen sov han kun med puppen i munnen. Armene verket, ryggen verket og vi var rimelig slitne begge to.

Tilslutt endte vi opp hos legen, og krevde videre utredning. På dette tidspunktet fant vi ut at vår lille gutt var melkeintolerant og hadde reflux. For de som ikke vet det betyr dette at man har en underutviklet lukkemuskel i svelget, og at mat og veske kommer fort opp igjen. Først da forstod vi hvorfor den lille ikke klarte å sove liggende, og trengte å kunne svelge unna med brystmelk når han ble liggende i sengen. På dette tidspunktet gikk vi til innkjøp av en Meh Dai (til pappaen) og et nytt vevd sjal til mammaen.

Fra denne dagen begynte en ny periode i vårt liv. Vi bestemte oss for å ikke fokusere så mye på søvn- når, hvor mye, hvor eller hvordan.

Vi ville heller fokusere på at det skulle være en positiv opplevelse for vår lille sønn, men også for oss voksne. En ny relasjonsbyggende bæreperiode startet.

Vi har siden den gang brukt bæresjal mye. Vi har brukt det som trøst til både foreldre og barn, til nærhet, for å avlaste slitne armer og sliten rygg, for å roe ned urolig gutt, for mange koselige dupper på dagen, og til mange innsovninger på kvelden. Vi har brukt det når det blir for mye for vår lille, ved sykdom og ved amming.
Nattesøvnen ble ikke noe bedre selv etter melkeslutt og oppstart på medisiner. Mennesker rundt oss anbefalte oss å ta «kampen», slutte å natteamme, slutte å amme i det hele tatt og iallefall legge den lille på eget rom. Vi var så fortvilet.

Heldigvis var vi denne gangen tryggere på oss selv, og hele 4 ganger var vi hos legen og nevnte søvnproblematikken. Vår lille gutt våknet mellom 5 og 15 ganger HVER natt, og hadde nå blitt 10 mnd gammel. Jeg ba henne sjekke ørene hver gang, men hun fant ikke noe galt. Den fjerde gangen måtte jeg spørre om det fantes noe hun kanskje ikke hadde mulighet til å se- og jo- det stemte. Dersom min lille hadde veske i mellomørene, så var det vanskelig for henne å oppdage.

Jeg krevde på denne dagen henvisning til ØNH-spesialist, og 14 dager senere hadde vi time.

Det tok legen 2 minutter å konstantere at vår lille gutt nok en gang hadde lidd seg igjennom nettene. Han var tilnærmet helt tett, og hadde et sterkt trykk i ørene sine. Vi fikk hastetime, og 2 dager etter han fylte ett år fikk han dren i begge ørene.

Vi var så lettet, og så stolte av oss selv, som hadde gitt vår gutt det han trengte, istedenfor å lytte til velmenende råd fra mennesker rundt oss.

Fra dette tidspunktet gikk bæringen fra å være livsnødvendig, til å bli noe vi gjør for kosens skyld. Gutten vår er nå snart 2 år gammel, og vi bærer så ofte vi kan, og krysser fingrene for at han vil la oss bære han litt til.

Dette er min historie. Vi har alle vår historie, og vi har alle våre grunner.

Til alle dere som synes det er overveldende å ha blitt foreldre, til alle dere med barn som trenger dere til alle døgnets tider, til alle dere som får motstand når dere ønsker å følge hjertet deres- jeg har kun et råd å komme med!
Følg hjertet ditt!

Det er det som er det rette for deg og din familie.

⚪️⚪️⚪️

Dette var Sandras historie og som hun sier har vi alle vår historie. Kunne du tenkt deg å dele din historie her på bærelykke bloggen så ta kontakt med meg! Enten på Facebook eller på Mail: christinaenghauge@gmail.com.

Ønsker deg en god søndag videre.

Christina ❤


Ja, du hørte riktig! Bæreyoga! Annie har startet opp Oslo Bæreyoga. Et utrolig spennende konsept og unikt i Norge hva jeg vet iallfall. Dette syns jeg alle i Oslo området burde sjekke ut. I dette innlegget er hun gjesteblogger og du får bli kjent med henne og hva bæreyoga er.

Hei! Jeg heter Annie, er 28 år gammel og det er jeg som har startet opp Oslo Bæreyoga!

Jeg begynte å bære April, datteren min, mitt første barn, da vi kom hjem fra barselavdelingen, for ganske nøyaktig ett år siden. April likte ikke at jeg la henne fra meg, og ville heller ikke sove i vogna. Dette forvirret meg veldig først – var det normalt? Skal ikke babyer liksom sove i vugger? Og vogner? Heldigvis hadde jeg gått til anskaffelse av en Ergobaby med spedbarnsinnlegg, og oppdaget at April roet seg godt i denne, og sov lange strekk av gangen. Og at det gav meg frie armer – genialt!

Etter en stund gikk jeg over til en Caboo – Ergobabyen ble for varm på sommeren. Jeg droppa vogna helt, og gikk all inn på bæring, det funka jo så bra. Men det var vanskelig å få aksept for valget fra familie og venner. Jeg følte det som om jeg hadde mislyktes på et vis, at jeg ikke hadde «fått til» vogn. Jeg fikk stadig vekk kommentarer som denne: «du kan ikke fortsette å bære rundt på henne slik, Annie, du sliter deg helt ut. Det gjør ikke noe at de skriker litt vet du.»

 

 

Men for meg er det omvendt. Det å la jenta mi ligge og skrike – dét sliter meg helt ut. Det får meg til å føle meg som en mislykket mor, og når jeg føler meg mislykket, blir jeg lei meg, og sint. Jeg blir sint på den eller det som får meg til å føle slike vonde ting – jeg blir sint på barnet mitt. Ingen god start på en livslang relasjon. Slik jeg ser det har bæring reddet forholdet mitt til April.
Bæring har fylt tilværelsen som småbarnsmor med følelse av mestring, bæring har vært nøkkelen inn til de dypeste gledene ved å få barn, til en verden av tilknytning, nærhet, mening og gjensidig tillit.

Nå, et år etter det første sjokket, er selvtilliten angående bæring robust nok til å tåle de mest skeptiske blikk. Nå får jeg kick av å motbevise myter om hva man kan og ikke kan gjøre når man har omsorg for et spedbarn. Løsningen er nesten alltid bæring, om det så kommer til matlagning eller hytteturer, bæring gir frihet og nærhet, samtidig, det er like genialt som det er naturlig. Som fører meg over til hvordan jeg fant fram til bæreyoga:

Jeg hadde trent yoga jevnlig i over åtte år før jeg ble mor, og jeg forsøkte meg på barselyoga. Men, som vi nå vet, April var ikke tilfreds med å bli lagt ned og ville ikke roe seg ved siden av meg på matta. De andre babyene lå bare der, ved siden av sine spreke mødre, noen sov tilogmed! Ikke mitt barn, å langt der ifra, jeg fikk ikke fred til å gjøre noen av øvelsene. Men jeg ville ikke gi meg, det måtte finnes en måte å tilfredstille både mitt behov for yoga og Aprils behov for nærhet på. Løsningen ble bæreyoga, altså yoga hvor du bærer babyen mens du gjør yoga. Med litt inspirasjon fra youtube, og en god porsjon eksprementering med eget barn på brystet, har jeg nå utviklet en serie modifisere yogaøvelser som gir en komplett yoga-opplevelse, for både mor/far og baby.Jeg vil gjerne dele denne deilige treningsformen med flere og starter opp Oslo Bæreyoga, på Vulkan i Oslo, nå i mai!

På bæreyoga gjør du tilpassede øvelser mens du bærer barnet ditt i bæresjal eller bæresele. De fleste babyer liker å høre på mors eller fars pust og roer seg raskt, og mange sovner. Du får alle fordelene ved vanlig yoga – styrke, avspenning og fornyet energi, samtidig som du kan være sammen med barnet ditt. Du behøver ikke ha trent yoga tidligere, men du bør ha fått litt styrke i bekkenmuskulaturen, hvis du har født for ikke så lenge siden.

Fra og med 2. mai blir det faste klasser fremover hver tirsdag kl 14.00 – 15.30, og hver fredag kl 09.00-10.30. Klassene holdes i Kyrre Texnæs studio på Vulkan, rett ovenfor Mathallen, i Oslo.

Tidene indikerer når vi har studioet for oss selv – selve yogatimen varer ca 45 minutter. Men kom når timen starter, så rekker du å stelle og mate knerten før vi begynner.

Du kan låne yogamatte, hvis du ikke heller vil ta med din egen. Hvis du ikke har eget bæresjal eller bæresele, så gi beskjed, så kan du få låne. Jeg kan også hjelpe deg med å få barnet godt på plass i bæretøyet. Så ikke la det stoppe deg om du er nybegynner i bæring! Jeg kan hjelpe deg.
Du kan melde deg på én eller flere klasser. Prisen er 130 kr pr klasse, som kan betales via vipps eller kontant ved starten av timen.

For mer informasjon om timene, og påmelding, eller har du spørsmål, besøk meg på facebook @oslobaereyoga
eller på nett: https://sites.google.com/site/baereyoga/

Håper vi sees!
Annie, og April


Her kommer andre del av gjesteblogger Siv Annes historie om fødselsdepresjon og bæring.

Har du ikke fått med deg første del anbefaler jeg at du leser den, følge denne linken: Fødselsdepresjon og bæring del 1.

•••

Eg rydda ut av fødebag’en min først etter tre veker, og der fant eg ei brosjyre med informasjon om bæretube. Det stod at bæretube kunne hjelpe mor med tilknytning til barnet, øke melkeproduksjonen og barnet kunne bli roligare i bæretøy. Eg for innom sjukehusapoteket ved første anledning og kjøpte ei sånn bæretube. Da eg kom heim tok eg den på meg med en gang, og løfta den lille bylten oppi. Da skjedde det noe magisk…

For første gang siden eg kom heim fra barsel sank skuldrane mine ned der dei skulle være, eg kjente hjertet mitt slå normalt. Eg kjente pusten til barnet mitt, og en fantastisk ro slo ned i meg når han sovna der han låg. For første gang kjente eg meg som ei vellykka mamma. Og for første gang siden eg kom heim fra barsel kunne eg nyte å holde mitt eige barn. For første gang følte eg at nå kommer alt til å gå bra.

Og eg tenkte. KVIFOR visste eg ikkje om bæretøy når vi fikk storesøster?!

Ved en tilfeldighet samme veka blei eg tipsa om Norsk Bæregruppe på Facebook, og en ny verden åpna seg for meg. Meh dai? Manduca? Bæresjal? Caboo? Aldri hørt om. Eg spurte og grov, og kjøpte meg meh dai og ringslynge. Var så kry når eg først knaut lillebror opp i meh dai’en at eg holdt på å sprekke. Han var helt rolig, sovna med en gang slik han hadde gjort i bæretuba. Wow, eg kunne jo gjøre ting mens han sov på brystet mitt, så innmari praktisk! Eg kunne hjelpe storesøster på 3 år mer med armane fri, når ho trengte hjelp av mammaen sin. Rastløs og anspent som eg var, slapp eg nå å sitte i sofaen med han på brystkassa mi eller bære og bysse i armane, som var veldig tungt i lengden. Han trengte mye nærhet akkurat som storesøster gjorde den første tida.

På få dager gikk eg fra en situasjon der eg nesten ikkje orkte å holde mitt eige barn, til å ikkje ville gi det fra meg. Kvifor var det ingen på helsestasjonen som hadde anbefalt meg bæring? Kvifor blei det aldri nevnt, i alle dei timane eg var til psykolog første gangen eg blei sjuk? Det er bittert å tenke på, at noe så elementært som bæring, kunne fiksa storesøster si mamma tidligare, og vi kunne nytt barseltida i lag, i stedet blei det den gangen et langvarig mareritt.

Eg er så evig takknemlig til den mammaen som tipsa meg om Norsk Bæregruppe, og til alle fantastiske gode råd eg har fått der. Takka være det, har eg denna gangen klart å kose meg i barseltida, slik som alle vi mødre fortjener å gjøre. Eg elsker bæring og det det har gitt oss, og vi bærer fortsatt daglig, enda minsten er blitt 16 månader. Eg kommer til å fortsette å gjøre det så lenge han ønsker det. Eg er helt overbevisst om at bæring redda barseltida mi med lillebror. Den første barseltida blei tatt i fra meg. Når eg egentlig kunne hatt det fint i lag med dattera mi, så blei det heller ei vond tid, som er vond å tenke tilbake på. Heldigvis blei det annerledes med lillebror.

Siv Anne

•••

Jeg syns Siv Anne er så modig som deler dette. Og jeg er ganske sikker på at det er flere der ute som sitter med gåsehud og tårer i øynene. Del gjerne dette slik at flere kan få vite om nytten av bæring, ikke bare fordi det er praktisk, men også fordi det er så bra for tilknytningen mellom forelder og barn!

Tusen takk til Siv Anne for at du deler dette! ♥

 

Christina ♥