Bærelykke,  Mammaliv,  Psykisk helse

Fødselsdepresjon og bæring del 2

Her kommer andre del av gjesteblogger Siv Annes historie om fødselsdepresjon og bæring.

Har du ikke fått med deg første del anbefaler jeg at du leser den, følge denne linken: Fødselsdepresjon og bæring del 1.

•••

Eg rydda ut av fødebag’en min først etter tre veker, og der fant eg ei brosjyre med informasjon om bæretube. Det stod at bæretube kunne hjelpe mor med tilknytning til barnet, øke melkeproduksjonen og barnet kunne bli roligare i bæretøy. Eg for innom sjukehusapoteket ved første anledning og kjøpte ei sånn bæretube. Da eg kom heim tok eg den på meg med en gang, og løfta den lille bylten oppi. Da skjedde det noe magisk…

For første gang siden eg kom heim fra barsel sank skuldrane mine ned der dei skulle være, eg kjente hjertet mitt slå normalt. Eg kjente pusten til barnet mitt, og en fantastisk ro slo ned i meg når han sovna der han låg. For første gang kjente eg meg som ei vellykka mamma. Og for første gang siden eg kom heim fra barsel kunne eg nyte å holde mitt eige barn. For første gang følte eg at nå kommer alt til å gå bra.

Og eg tenkte. KVIFOR visste eg ikkje om bæretøy når vi fikk storesøster?!

Ved en tilfeldighet samme veka blei eg tipsa om Norsk Bæregruppe på Facebook, og en ny verden åpna seg for meg. Meh dai? Manduca? Bæresjal? Caboo? Aldri hørt om. Eg spurte og grov, og kjøpte meg meh dai og ringslynge. Var så kry når eg først knaut lillebror opp i meh dai’en at eg holdt på å sprekke. Han var helt rolig, sovna med en gang slik han hadde gjort i bæretuba. Wow, eg kunne jo gjøre ting mens han sov på brystet mitt, så innmari praktisk! Eg kunne hjelpe storesøster på 3 år mer med armane fri, når ho trengte hjelp av mammaen sin. Rastløs og anspent som eg var, slapp eg nå å sitte i sofaen med han på brystkassa mi eller bære og bysse i armane, som var veldig tungt i lengden. Han trengte mye nærhet akkurat som storesøster gjorde den første tida.

På få dager gikk eg fra en situasjon der eg nesten ikkje orkte å holde mitt eige barn, til å ikkje ville gi det fra meg. Kvifor var det ingen på helsestasjonen som hadde anbefalt meg bæring? Kvifor blei det aldri nevnt, i alle dei timane eg var til psykolog første gangen eg blei sjuk? Det er bittert å tenke på, at noe så elementært som bæring, kunne fiksa storesøster si mamma tidligare, og vi kunne nytt barseltida i lag, i stedet blei det den gangen et langvarig mareritt.

Eg er så evig takknemlig til den mammaen som tipsa meg om Norsk Bæregruppe, og til alle fantastiske gode råd eg har fått der. Takka være det, har eg denna gangen klart å kose meg i barseltida, slik som alle vi mødre fortjener å gjøre. Eg elsker bæring og det det har gitt oss, og vi bærer fortsatt daglig, enda minsten er blitt 16 månader. Eg kommer til å fortsette å gjøre det så lenge han ønsker det. Eg er helt overbevisst om at bæring redda barseltida mi med lillebror. Den første barseltida blei tatt i fra meg. Når eg egentlig kunne hatt det fint i lag med dattera mi, så blei det heller ei vond tid, som er vond å tenke tilbake på. Heldigvis blei det annerledes med lillebror.

Siv Anne

•••

Jeg syns Siv Anne er så modig som deler dette. Og jeg er ganske sikker på at det er flere der ute som sitter med gåsehud og tårer i øynene. Del gjerne dette slik at flere kan få vite om nytten av bæring, ikke bare fordi det er praktisk, men også fordi det er så bra for tilknytningen mellom forelder og barn!

Tusen takk til Siv Anne for at du deler dette! ♥

 

Christina ♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *