Fødselsdepresjon og bæring del 1

Andre gjesteblogger ut er ei skikkelig tøff dame. Jeg kjenner henne ikke godt, bare fra bæresnappen og fra samtaler på messenger, men hun sa seg raskt villig til å snakke og dele et svært viktig og sårt tema. Og det gjør hun til ei av de modigste jeg vet.

Hun har nemlig hatt to veldig vanskelige runder med fødselsdepresjon og ikke av den lette typen. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er. Hun har skrevet to blogginnlegg om dette til oss så pass på å få med deg begge!!! OG vær snille og gi denne mammaen masse kjærlighet for dette er ikke lett å dele, men så viktig å snakke om!

Del 1 kommer her:

•••

 

Så var vi her igjen, på fødestua. Eg har nettopp født en nydelig liten gutt, som ligger trygt på brystet mitt og eg tenker, jøss, så enkelt det var denna gangen. Denna gangen kommer nok alt til å gå bra. Det føltes virkelig slik.

Så feil eg kunne ta…

Tre år tidligare fikk eg ei datter. Eg har født to velskapte barn og eg er så uendelig takknemlig. Men prisen eg har betalt, har vært høg. Eg fikk alvorlig fødselsdepresjon, ikkje bare en, men to ganger.

Barseltida er tøff for dei fleste, dei som påstår noe anna trur eg pynter på sannheten. Men for noen er det ekstra utfordrande.

Tenk deg at du ikkje klarer å være aleine med barnet ditt. Tenk deg at du ikkje klarer å holde barnet ditt, fordi du har grusomme tanker om å skade det! Tenk deg at du ikkje klarer å amme barnet ditt, fordi du så vidt klarer å ta vare på deg sjøl. 
Slik var barseltida for meg, og for mange andre nybakte mødre der ute. 
Eg klarte ikkje sove, slappe av eller føle glede.

For meg brast det andre dagen etter min første fødsel. Eg vet egentlig ikkje kva som skjedde, men eg bare stupte ned fra en lykke-topp og rett ned i et beksvart mørke. Fra en lettelse av å endelig være ferdig med et jævlig vanskelig svangerskap, og en kjempetøff fødsel, til å nesten miste helt kontroll over mitt eige sinn. Eg har aldri vært så redd i hele mitt liv. En psykiater kom og besøkte meg på barsel siste dagen. Han henviste meg til psykolog på poliklinikken og sendte meg heim med en resept på antideppressiva i neven. Det tok noen veker før eg fikk slippe til på poliklinikken så eg gikk til samtaler hos fastlegen min i mellomtida. Eg kjempa en lang kamp, det tok over et år før eg blei helt frisk den første gangen. Eg blei raskt sjukemeldt og far overtok barselpermisjonen min så han fikk være heime med oss hele tiden. Takk og lov for at vi har slike gode ordninger i Norge.

At det fortsatt i 2017, er en skam å være psykisk sjuk, synes eg er fryktelig trist. Spesielt fødselsdepresjon er vanskelig å prate om. Først og fremst kjem det som et sjokk for den som opplever det, en vet gjerne lite om det, derfor tør en kanskje ikkje si det høgt. Eg trudde faktisk eg var blitt splitter pine gal. Og skammen eg kjente, for å ikkje orke å holde mitt eige barn, satt i lenge. «Kvifor er eg ikkje lykkelig slik som alle andre nybakte mødre der ute»?, tenkte eg. Heldigvis er en ikkje åleine, sjøl om det føles slik der og da.

Kanskje detta kan hjelpe andre, som er i samme situasjon som det eg var i.

Det første en sjølvsagt skal gjøre er å snakke med jordmor eller sjukepleier på barsel, eller helsesøster på helsestasjonen, rett og slett be om hjelp. Slik eg gjorde. Og eg har brukt lang tid på å bli frisk og har hatt stor nytte av terapi og medisin over tid. Eg har blitt godt ivaretatt. Men neste innlegg handler om kva eg gjorde sjøl, for å bedre situasjonen min der og da, når eg igjen var i samme situasjon som tre år tidligare: eg klarte nesten ikkje holde mitt nyfødte barn, eg ville bare dø, angsten var uutholdelig.

Eg begynte å bære, i bæretøy….

Siv Anne

•••

Dere må ikke gå glipp av fortsettelsen. Viktigere enn noen påskekrim dere leser eller ser nå i påsken! Også er det viktig å si at fødselsdepresjon kommer i mange forskjellige varianter. Er det noe du lurer på ang fødselsdepresjon så anbefaler vi at du tar kontakt med din helsestasjon, fastlege eller snakker med noen du stoler på. Du kan sende meg en mail på christinaenghauge@gmail.com om du har spørsmål til Siv Anne.

Fortsettelsen kommer på søndag!

 

Ønsker dere en god påske helg videre.

Christina ♥

Share this post

One reply on “Fødselsdepresjon og bæring del 1

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *