Igjen er jeg overveldet over tilbakemeldinger fra dere. ❤️ Takk! Det er ikke sikkert jeg får svart på alt, men vit at jeg setter pris på alle kommentarer, hjerter, likes eller meldinger! Dere er veldig fine 💛

Som dere skjønner er det ikke alt som er lykke i Bærelykke-hjemmet. Selv om jeg har fått en skikkelig trøkk og hatt noen vanskelige uker har vi også hatt øyeblikk av lykke. Og det er kanskje når man egentlig føler seg mest ulykkelig at små glimt av glede blir ekstra store og viktige.

Derfor vil jeg si litt om hva jeg tenker rundt navnet: Bærelykke. Jeg valgte dette for over et år siden. Det var en liten prosess å komme dit. På veien var det andre navn og logoer/konsepter som måtte vike. Så ble det Bærelykke med hjertelogoen dere kjenner.

💛💛💛

Bærelykke for meg handler om mye mer en den synlige gleden eller lykken. Den som man viser frem i sosiale medier ved å dele bærebilder, som jeg gjerne gjør selv også. Det handler også om den indre lykken og følelsen av å mestre noe, og klare noe. Det er når jeg har båret, første gang jeg bar på ryggen, når ham endelig falt til ro og sovnet, første gang jeg ammet i bæresele, første vevde sjal. Det er ved nye slike milepæler jeg har følt denne bærelykken og følt at «Hei! Dette mestrer jeg». Jeg og sikkert en del med meg syns det å bli mamma var et sjokk! Og jeg hadde jo så mye erfaring og jobbet med barn! Jeg trodde jeg var klar for å få baby, men det var jeg ikke. Jeg hadde ikke de riktige verktøyene. Noe bæring etterhvert har gitt meg.

Selv om jeg valgte å kalle den lille bedriften min for Bærelykke velger jeg også å tenke litt ironisk rundt navnet. For vi som bærer de som har bikket både ett, to og tre år. Vi vet at bærelykke er ikke alltid noe som kommer av selg selv! Det er noe som må jobbes for. Vi ofrer blod, svette, tårer, melk, hud og hår! Vi går gladelig med både biler, bamser, oppvaskkoster og tannbørster i sjalet for en litt enklere oppsjaling og bæring. Fordi vi vet at ofte(ikke alltid) er bæring løsningen på problemene våre med små barn. En toddler som har lært å gå, men fort blir sliten. En liten kropp som har blitt overtrøtt og er umulig å roe. Det var også derfor jeg ønsket å starte Bærelykke. For å lage ting som hjelper deg på vei mot å oppleve nettopp bærelykke med ditt barn. Eller som tar vare på minnene dine fra denne rare og fine perioden av livet.

Til sist vil jeg si noe om logoen. For det har jeg faktisk ikke fortalt om før. Ei venninne av meg designet denne på bestilling. Den ble akkurat slik jeg hadde håpet! De fleste ser nok hjertet med en gang. Men jeg er litt nysgjerrig på hvor mange som har tenkt tanken og sett at det faktisk er et barn og en bærer der? Har du sett det? Eller kanskje du så det nå? Det er iallfall meningen. 😉 Om du bare ser hjertet gjør det ingenting. Begge deler er viktig og riktig.

💛💛💛

Så håper jeg dere syns det var fint å høre litt mer om hvorfor jeg valgte Bærelykke? Og håper du skjønner at det er ikke bare lykke her heller. Det er ikke bare glitter og glamor. Hjerter og regnbuer. Her er hele skalaen. Og hele meg. Men det essensielle og det jeg vil formidle her på bloggen er Bærelykke💛

Christina 🙂

Pssst: En liten hemmelighet! Vil du vite hva jeg først hadde landet på av navn og logoforslag? Se bildet under! Og hvorfor ble det ikke dette? Fordi noen kom meg i forkjøpet med lignende navn, skal ikke nevne hvem. ☺️ Kanskje du gjetter det? 😉


Hei til deg som følger med eller titter innom her av og til. 💛

Nå har det vært litt mer stille enn jeg har hatt lyst til de siste månedene.

Mye har skjedd privat og det har vært vanskelig å holde blogging vedlike i tillegg.

Lenge har jeg tenkt tanken og lurt på om det er rom for og kanskje til og med behov for en mammablogger med bærefokus?

Jeg har et stort ønske om å blogge mer.

Jeg ville jo ikke vært en «tradisjonell» mammablogger, om man skal kalle det det? Ting jeg er opptatt av er jo bæring, tilknytning, babytegn, amming, gjenbruk og bærekraft. Kanskje finnes det en hel del blogger om dette allerede som ikke jeg vet om? Så nå skriver jeg dette for å tenke litt høyt med dere som titter innom og følger Bærelykke. Er det interesse for mer mammaliv og historier fra meg?

I mitt forholdsvis korte mammaliv har jeg allikevel opplevd en mange fine ting og en god del vanskelige ting.

Jeg har lenge lurt på om jeg skal dele dette. Mange av tingene er saker jeg syns absolutt burde prates mer om.

Ting som er tabu. Ting du ikke hører om så ofte. Ting jeg syns er viktig at noen snakker om,

men skal det være meg..?

Er det noen som vil høre hva jeg har opplevd? Om mine historier og erfaringer?

Er det egentlig noen som er interessert i å lese eller høre hva jeg har å si?

Hittil føler jeg at jeg kanskje har holdt meg selv litt i bakgrunnen her på bloggen, og heller løftet andre frem og vist dem frem. Noe jeg syns har vært så flott og jeg er så takknemlig for å ha fått lov til å gjøre det. Det er noe jeg gjerne vil fortsette med! For det finnes så mange fine mammaer og pappaer der ute! Som gjør så mye bra!

MEN når jeg ønsker å dele noe selv dukker slike tanker opp:

Du er ikke bra nok. Du kan ikke nok. Du er ikke viktig.

Tanker jeg vet at jeg egentlig ikke burde bry meg om.

For om jeg snakket om tingene jeg har opplevd..

Kanskje det kan hjelpe noen andre? Kanskje redde noen andre? Kanskje trøste noen andre?

Og det er jo derfor jeg ønsker å blogge, for å dele og for å bygge andre opp.

Jeg hører gjerne fra deg som leser dette.

Hva vil DU egentlig lese om på en mammablogg eller bæreblogg?

I morgen har jeg en høstgave til dere som leser bloggen så titt gjerne innom for det i morgen 💛

God natt

Christina 💛


Er du med i Norsk bæregruppe har du garantert sett de.. Stash shots! Bunker med sjal. I de flotteste farger. De peneste brettekanter. Jeg innrømmer gjerne, jeg har aldri klart å brette sjalene så pent at alle blir like brede og pent brettet. Men jeg har lyst til å lære og jeg oppdaget at det finnes andre som er flinkere enn meg til dette. Nemlig Laila! Hun sier selv at hun elsker brettekanter og å ta fine stash shot. Så her kommer Lailas tips og triks for å ta de flotteste stash shotsene av dine sjal 😀

•••

How to do a stash shot!

Hørt om stash shot Saturday? Eller stash shot mon-tues-wed osv for den del! Det er en av de fine greiene med denne hobbyen som jeg elsker! Man bretter sjalene sine så fint man kan, finner en fin location i huset eller ute og tar bilde av det! Mannen min er overbevist om at jeg er gal. Og ja, jeg er det. Sjalgal. Og stolt av det!

Jeg elsker brettekanter, så dette var nok allerede for lenge siden meningen at jeg skulle begynne med.


Hvordan brette sjalene?

På dagen bærer jeg det kjæreste jeg har i de vakreste stoffer. På kvelden bretter jeg sjalene og legger dem pent på plass igjen! Jeg har brukt mange timer på å finne den beste måten å brette på. En stund skulle begge sidene vises, nå er det mest viktig for meg at de er like brede. Det var en utfordring siden alle sjalene har forskjellig bredde og lengde. Helt til jeg kom over denne teknikken som løste alle problemer!

  1. Finn midtmerket
  2. Brett sjalet i to
  3. hold sjalet med haken
  4. strekk armene så langt du kan
  5. ta tak i sjalet og brett en gang
  6. gjenta 3-5 helt til du har fått brettet inn endene
  7. brett over en gang til slik at endene kommer på utsiden om du vil at begge sidene av sjalet skal vises!
  8. brett inn sidene
  9. ferdig! Stable!

Grunnen til at alle sjalene får samme bredde er at armene dine måler og bestemmer bredden. Derfor vil alle sjalene du bretter bli like brede!

Håndvevde

Jeg liker å rulle de håndvevde sjalene, da får du frem fargene enda bedre på dem, og så ser de ekstra myke og deilige ut! Da bretter jeg først i to fra midtmerket, så i to igjen helt til du har en ok bredde. Så er det bare å rulle i vei!

Ringslynger bretter jeg slik:

  1. Start med halen til rs’en.
  2. brett inn den ene langsiden
  3. brett inn den andre langsiden
  4. fold sjalet til du kommer til ringene
  5. fold over ringene og dytt slyngen inn under dem. La ringene ligge oppå slyngen.
  6. ferdig

Fototips

Så skal bildene tas; her er det viktig med en nøytral bakgrunn som lar sjalene snakke for seg! Har du f.eks en fin tapet eller bare en hvit vegg du kan bruke som backdrop? Velg en bakgrunn som komplimenterer fargen på sjalene dine, eller som evt gir en kontrast. Det kan være kjempefint å ta bildene ute også. Legg dem på en fin benk eller stol og ha naturen som backdrop. Lammeskinn eller andre naturlige materialer som underlag er også veldig fint.

Naturlig lys er det fineste. Prøv å få så jevnt lys som mulig, og unngå direkte sol eller skygger slik at fargene på sjalet kommer best mulig frem.

Ta masse bilder og post på veggen i Norsk Bæregruppe – høst likes!

Lykke til!

⚪️⚪️⚪️


Sjekk også hennes flotte demovideo her:


 


 Hektiske dager har ført til litt få innlegg i det siste. Det beklager jeg! Vi har nettopp solgt leilighet og skal snart flytte inn til byen og nærmere barnehage og jobb. Pluss at jeg har startet i ny jobb. Men Sandra som har startet som fast gjesteblogger en gang i måneden deler i dag sin nydelige historie om hvorfor hun bærer. Ta deg et pusterom og les ❤

⚪️⚪️⚪️

Hei alle sammen!

Det er en fantastisk mulighet å få bære sine barn. Både i armer og i alle andre mulige bærehjelpemidler. De fleste har forskjellige årsaker til at de har havnet inn i bæreverden, og dere har også akkurat lest om hvordan bæringen reddet en mor ut av fødselsdepresjon, og hjalp til med tilknytningen mellom mor og barn. Her kommer min historie.

Da min lille gutt ble født en sommerdag for snart 2 år siden, forandret det min verden fullstendig.

Ikke bare hadde jeg nå et annet menneske jeg måtte ta vare på, men jeg kjente også en kjærlighet så stor som jeg aldri hadde kjent før. En annen ting som var nytt for meg- var hvor utrolig avhengig den lille var av meg. Han trengte meg til alle tider på døgnet, og kun nærhet og pupp var godt nok.

Tiden gikk fort, men når den lille var 4 uker gammel begynte jeg å bli rimelig sliten. Jeg hadde ikke fått hentet meg inn stort etter graviditet og fødsel, og den lille, nye skapningen krevde av meg døgnet rundt. Jeg ønsket å gi han alt han ville, og la alle mine egne behov til side. En vakker dag hadde jeg besøk av min beste venninne, og hun hadde med seg et elastisk bæresjal til meg.

Det var på denne tiden vi begynte å bære, og ble introdusert for en Caboo Close. Gutten som tidligere bare sovnet på mor sin pupp, og måtte ligge der helt til han våknet igjen, kunne nå til og med sovne på pappaen sitt bryst. Vi brukte Cabooen mye, og det var en stor redning for oss. Jeg kunne nå dusje, spise, gå på butikken, hente posten, sminke meg og gjøre ting som var blitt helt fjernt for meg etter at jeg ble mor.
Cabooen gjorde hverdagen mye lettere- helt til jeg en dag innså at den lille gutten vår var blitt for stor for denne.

Rundt denne tiden kom vårt første vevde sjal i hus. Er nydelig sjal- som dessverre var helt ubrukelig. Jeg skjønner den dag i dag hvorfor, da sjalet både var for tynt, for glatt og en smule langt for oss. Jeg ville gi opp hele bæringen.

Tiden gikk, og vi fikk mindre og mindre søvn. Vår lille prins var så urolig, både dag og natt. Sovingen begynte å bli et mareritt, og vi grudde oss til hver dupp. Han måtte bæres, bysses, og vi begynte å sette han i bilstolen og vugge rundt på den- eller trille rundt i vogn med sportsdel. I sengen sov han kun med puppen i munnen. Armene verket, ryggen verket og vi var rimelig slitne begge to.

Tilslutt endte vi opp hos legen, og krevde videre utredning. På dette tidspunktet fant vi ut at vår lille gutt var melkeintolerant og hadde reflux. For de som ikke vet det betyr dette at man har en underutviklet lukkemuskel i svelget, og at mat og veske kommer fort opp igjen. Først da forstod vi hvorfor den lille ikke klarte å sove liggende, og trengte å kunne svelge unna med brystmelk når han ble liggende i sengen. På dette tidspunktet gikk vi til innkjøp av en Meh Dai (til pappaen) og et nytt vevd sjal til mammaen.

Fra denne dagen begynte en ny periode i vårt liv. Vi bestemte oss for å ikke fokusere så mye på søvn- når, hvor mye, hvor eller hvordan.

Vi ville heller fokusere på at det skulle være en positiv opplevelse for vår lille sønn, men også for oss voksne. En ny relasjonsbyggende bæreperiode startet.

Vi har siden den gang brukt bæresjal mye. Vi har brukt det som trøst til både foreldre og barn, til nærhet, for å avlaste slitne armer og sliten rygg, for å roe ned urolig gutt, for mange koselige dupper på dagen, og til mange innsovninger på kvelden. Vi har brukt det når det blir for mye for vår lille, ved sykdom og ved amming.
Nattesøvnen ble ikke noe bedre selv etter melkeslutt og oppstart på medisiner. Mennesker rundt oss anbefalte oss å ta «kampen», slutte å natteamme, slutte å amme i det hele tatt og iallefall legge den lille på eget rom. Vi var så fortvilet.

Heldigvis var vi denne gangen tryggere på oss selv, og hele 4 ganger var vi hos legen og nevnte søvnproblematikken. Vår lille gutt våknet mellom 5 og 15 ganger HVER natt, og hadde nå blitt 10 mnd gammel. Jeg ba henne sjekke ørene hver gang, men hun fant ikke noe galt. Den fjerde gangen måtte jeg spørre om det fantes noe hun kanskje ikke hadde mulighet til å se- og jo- det stemte. Dersom min lille hadde veske i mellomørene, så var det vanskelig for henne å oppdage.

Jeg krevde på denne dagen henvisning til ØNH-spesialist, og 14 dager senere hadde vi time.

Det tok legen 2 minutter å konstantere at vår lille gutt nok en gang hadde lidd seg igjennom nettene. Han var tilnærmet helt tett, og hadde et sterkt trykk i ørene sine. Vi fikk hastetime, og 2 dager etter han fylte ett år fikk han dren i begge ørene.

Vi var så lettet, og så stolte av oss selv, som hadde gitt vår gutt det han trengte, istedenfor å lytte til velmenende råd fra mennesker rundt oss.

Fra dette tidspunktet gikk bæringen fra å være livsnødvendig, til å bli noe vi gjør for kosens skyld. Gutten vår er nå snart 2 år gammel, og vi bærer så ofte vi kan, og krysser fingrene for at han vil la oss bære han litt til.

Dette er min historie. Vi har alle vår historie, og vi har alle våre grunner.

Til alle dere som synes det er overveldende å ha blitt foreldre, til alle dere med barn som trenger dere til alle døgnets tider, til alle dere som får motstand når dere ønsker å følge hjertet deres- jeg har kun et råd å komme med!
Følg hjertet ditt!

Det er det som er det rette for deg og din familie.

⚪️⚪️⚪️

Dette var Sandras historie og som hun sier har vi alle vår historie. Kunne du tenkt deg å dele din historie her på bærelykke bloggen så ta kontakt med meg! Enten på Facebook eller på Mail: christinaenghauge@gmail.com.

Ønsker deg en god søndag videre.

Christina ❤


Andre gjesteblogger ut er ei skikkelig tøff dame. Jeg kjenner henne ikke godt, bare fra bæresnappen og fra samtaler på messenger, men hun sa seg raskt villig til å snakke og dele et svært viktig og sårt tema. Og det gjør hun til ei av de modigste jeg vet.

Hun har nemlig hatt to veldig vanskelige runder med fødselsdepresjon og ikke av den lette typen. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er. Hun har skrevet to blogginnlegg om dette til oss så pass på å få med deg begge!!! OG vær snille og gi denne mammaen masse kjærlighet for dette er ikke lett å dele, men så viktig å snakke om!

Del 1 kommer her:

•••

 

Så var vi her igjen, på fødestua. Eg har nettopp født en nydelig liten gutt, som ligger trygt på brystet mitt og eg tenker, jøss, så enkelt det var denna gangen. Denna gangen kommer nok alt til å gå bra. Det føltes virkelig slik.

Så feil eg kunne ta…

Tre år tidligare fikk eg ei datter. Eg har født to velskapte barn og eg er så uendelig takknemlig. Men prisen eg har betalt, har vært høg. Eg fikk alvorlig fødselsdepresjon, ikkje bare en, men to ganger.

Barseltida er tøff for dei fleste, dei som påstår noe anna trur eg pynter på sannheten. Men for noen er det ekstra utfordrande.

Tenk deg at du ikkje klarer å være aleine med barnet ditt. Tenk deg at du ikkje klarer å holde barnet ditt, fordi du har grusomme tanker om å skade det! Tenk deg at du ikkje klarer å amme barnet ditt, fordi du så vidt klarer å ta vare på deg sjøl. 
Slik var barseltida for meg, og for mange andre nybakte mødre der ute. 
Eg klarte ikkje sove, slappe av eller føle glede.

For meg brast det andre dagen etter min første fødsel. Eg vet egentlig ikkje kva som skjedde, men eg bare stupte ned fra en lykke-topp og rett ned i et beksvart mørke. Fra en lettelse av å endelig være ferdig med et jævlig vanskelig svangerskap, og en kjempetøff fødsel, til å nesten miste helt kontroll over mitt eige sinn. Eg har aldri vært så redd i hele mitt liv. En psykiater kom og besøkte meg på barsel siste dagen. Han henviste meg til psykolog på poliklinikken og sendte meg heim med en resept på antideppressiva i neven. Det tok noen veker før eg fikk slippe til på poliklinikken så eg gikk til samtaler hos fastlegen min i mellomtida. Eg kjempa en lang kamp, det tok over et år før eg blei helt frisk den første gangen. Eg blei raskt sjukemeldt og far overtok barselpermisjonen min så han fikk være heime med oss hele tiden. Takk og lov for at vi har slike gode ordninger i Norge.

At det fortsatt i 2017, er en skam å være psykisk sjuk, synes eg er fryktelig trist. Spesielt fødselsdepresjon er vanskelig å prate om. Først og fremst kjem det som et sjokk for den som opplever det, en vet gjerne lite om det, derfor tør en kanskje ikkje si det høgt. Eg trudde faktisk eg var blitt splitter pine gal. Og skammen eg kjente, for å ikkje orke å holde mitt eige barn, satt i lenge. «Kvifor er eg ikkje lykkelig slik som alle andre nybakte mødre der ute»?, tenkte eg. Heldigvis er en ikkje åleine, sjøl om det føles slik der og da.

Kanskje detta kan hjelpe andre, som er i samme situasjon som det eg var i.

Det første en sjølvsagt skal gjøre er å snakke med jordmor eller sjukepleier på barsel, eller helsesøster på helsestasjonen, rett og slett be om hjelp. Slik eg gjorde. Og eg har brukt lang tid på å bli frisk og har hatt stor nytte av terapi og medisin over tid. Eg har blitt godt ivaretatt. Men neste innlegg handler om kva eg gjorde sjøl, for å bedre situasjonen min der og da, når eg igjen var i samme situasjon som tre år tidligare: eg klarte nesten ikkje holde mitt nyfødte barn, eg ville bare dø, angsten var uutholdelig.

Eg begynte å bære, i bæretøy….

Siv Anne

•••

Dere må ikke gå glipp av fortsettelsen. Viktigere enn noen påskekrim dere leser eller ser nå i påsken! Også er det viktig å si at fødselsdepresjon kommer i mange forskjellige varianter. Er det noe du lurer på ang fødselsdepresjon så anbefaler vi at du tar kontakt med din helsestasjon, fastlege eller snakker med noen du stoler på. Du kan sende meg en mail på christinaenghauge@gmail.com om du har spørsmål til Siv Anne.

Fortsettelsen kommer på søndag!

 

Ønsker dere en god påske helg videre.

Christina ♥


Nå har jeg gleden av å presentere bærelykkes første gjesteblogger! 

Det er Sandra! Hun har bloggen www.wrapamazed.blogspot.com og Instagramkontoen med samme navn. Der skriver hun reviews av forskjellige sjal som hun tester og tar nydelige bilder! Hun skal faktisk bli fast gjesteblogger på bærelykke så henne får dere se mer til frem over! Det er bare å glede seg! 😄

Denne gangen har hun forklart en del begreper og uttrykk som er mye brukt i bæremiljøet. Her tror jeg de fleste har litt å lære, både nybegynnere og mer erfarne. Jeg lærte iallefall et par nye bærebegreper! Så les og lær 😄

•••

Sjalverden inneholder mange ord og betegnelser som er vanskelige å forstå seg på. Selv etter 1,5 år med aktiv bæring kommer jeg til stadighet over aha-opplevelser når det gjelder forskjellige uttrykk.

Jeg har derfor blitt spurt om å skrive noen ord om noen av disse uttrykkene, sånn at det skal bli litt lettere å forstå for alle.  

Jeg har valgt uttrykk jeg ofte bruker selv, eller ser andre bruker, når de forklarer egenskapene til et sjal- måtte det være i en salgsannonse, på spørsmål fra andre bærere- eller i en review.



Gsm og blend

Dette er noe de aller fleste lurer på og som alltid blir nevnt. Gsm betyr gram pr meter på stoffet/sjalet. Dette betyr ikke alltid hvor tykt sjalet er, men heller hvor tungt det er. 

Blend omhandler innholdet i et sjal. Man spør ofte hva blenden i et sjal er- og dette er oppgitt prosentvis med mengde av hvert materiale som er i sjalet.

Gsm, blend og type vev utgjør de forskjellige kvalitetene som er nevnt under.

Loomstate

Et sjal som kommer direkte fra produsenten er et stykke nytt tekstil. Det vil si at det kommer rett fra veven. Dette sjalet vil ofte føles stivt, kanskje veldig grippy og litt vanskelig å jobbe med. De aller fleste sjal (med mindre produsenten sier noe annet) må ALLTID vaskes og strykes før bruk. Dette gjør at veven setter seg og at sjalet blir trygt å bruke. Følg alltid vaskeinstruksene fra produsenten, så holder sjalet seg i god stand. 


Innbrutt

Et sjal blir mer og mer innbrutt jo mer man bruker det, og kvalitetene vil endre seg alt fra litt- til mye. Et innbrutt sjal er et sjal som har nådd sitt potensiale, og er brukt så mye at det er godt å jobbe med. 

Stretch

Vi sier ofte at et sjal har stretch eller er stumt. Med dette menes diagonal stretch. Mengden stretch kommer ann på måten det er vevd på og på innholdet (blenden) i sjalet.

Stumt

Når man sier at et sjal er stumt, betyr det at sjalet ikke har noe stretch eller bevegelse i seg når man sjaler.

Bounce

Direkte oversatt fra engelsk er dette sprett. Vi sier bounce om sjal som har en viss mengde sprett. Dette henger nært sammen med at sjalet har stretch.

Cush

Cush betyr at et sjal er mykt på skuldrene. Kan også omtales som at det er marshmellow eller «sjaler som en pute på skuldrene». 

Digging

Det motsatte av cush, og betyr at sjalet gnager på skuldrene. 

Grippy

Når vi sier at et sjal er grippy, betyr dette at et sjal har en overflate med en viss tekstur. Mengden tekstur gir mengden grip. Jo mer tekstur, jo mer grip. Det er mengden grip som avgjør om sjalet er enkelt å feks. bruke i to eller tre lags knytinger, og hvor vidt en knute holder seg med en eller dobbel knute. Jo mer grip, jo vanskeligere er det å dra et lag over et annet.



Smooth

Vi bruker gjerne dette om sjal som er glatte. Dette er det motsatte av grippy, og gjør ofte at sjallagene glir enkelt over hverandre. Dette er ikke nødvendigvis bare positivt, da det ofte kan gjøre at et sjal også glir ut av sin plass, eller at det gir etter sakte men sikkert.

Soft

Mykt, rett og slett. ☺️

Moldable

Med dette mener man et sjal som legger seg godt rundt kroppen og barnet. Det er ikke stivt, men føles som et ekstra lag hud. Dette er en av kvalitetene som ofte kommer ettersom sjal er blitt innbrutte, men avhenger også av type vev og innhold (blend) i sjalet.

Tykt og tynt

Vi omtaler som sagt sjal med gsm, blend og type vev. Disse utgjør tilsammen en følelse av om sjalet er tykt eller tynt. Siden det ikke er noen fasit på når et sjal føles tynt eller tykt ut nevnes dette veldig ofte av de som har brukt og testet sjalet. Vi sier ofte at sjalet føles tykt/tynt ut i hånden. 

Pulls

Pulls er noe vi bruker om sjal hvor en tråd har blitt dratt litt ut av veven. Denne vil stå i bue opp fra sjalet. Man ønsker gjerne å fikse disse, så de ikke blir brutt og kan utgjøre en fare for sikkerheten i sjalet.

Broken Thread

En tråd som har blitt brutt i veven i sjalet. Du kan se dette ved at du ser løse ender av tråder. Dette kan gå utover sikkerheten i sjalet, og må fikses.

Håper dette ga dere en liten oversikt over noen av begrepene som brukes i sjalverden. 

Kos dere med bæringen! 

Hilsen Sandra


April blir en spennende måned på bærelykke bloggen! Det er ikke en forsinket aprilspøk 😉

I april blir det fire gjestebloggere som kommer innom bloggen for å skrive litt! Dette blir så spennende! 

Ei skal skrive om sin historie, som virkelig har vært tøff. Ei om spennende valg hun har tatt i forhold til bevissthet rundt bæring og tilknytning. Ei har gode sjaltips og triks og ei kommer til å lære oss mer om bærerelaterte ord og uttrykk! Her hadde jeg også mye å lære!

Jeg gleder meg veldig til å vise frem disse flotte damene og hva de vil dele med dere! Jeg tror det blir utrolig fint. Håper du følger med videre 😊 


Foto: Leon 2,5 år 😊

Som tidligere nevnt er det nå bestillingspause. Det er rett og slett fordi vi skal selge leiligheten og etterhvert flytte! 😱Følg med så er det plutselig mulig å komme med bestillinger igjen! Jeg har mange ideer og mye jeg fortsatt har lyst til å lage. ❤


Er det noe du ønsker jeg skal skrive om? Komme med tips om eller vise hvordan man gjør? Noe du har lyst til å lære mer om eller se flere bilder av? Har du ris eller ros? 

Send meg gjerne en Mail: christinaenghauge@gmail.com eller send meg en melding til bærelykke på Facebook så svarer jeg deg der! Jeg vil gjerne høre fra deg som leser 😊 

Også takker jeg for alle tilbakemeldinger som allerede har kommet. Det er så hyggelig å snakke med alle dere som skriver til meg 😊

Christina ❤


Her kommer ukas kanskje beste tips! 

Jeg elsker å gå innom TGR eller Flying Tiger Copenhagen som det nå heter. De har en del som er ganske rart ja, men innimellom så glimter de til med noe skikkelig bra til en billig pris. Her om dagen kom jeg over disse fotposene. Som de kaller bløde babysko, men i to str: 0-1 år og 2-3 år så vil jeg vel nesten kalle det bløde barnesko. 

Jeg blir gjerne litt skeptisk når ting er så billig og det er jeg ganske bevisst på også. Når ting er for godt til å være sant er det jo ofte det, men jeg ikke dy meg denne gangen. (Og dette er hva TGR selv skriver om sin forretningspraksis. Høres jo lovende ut? 🙂
Dette er jo perfekte bæresko/skoposer! 

Selv om vi nærmer oss vår og sommer nå, er det faktisk ganske kaldt til tider. Særlig om morgen da er det godt med noe varmt på føttene til de små så ikke de fryser. Disse tåler nok ikke mye vann eller kulde, men de er nok akkurat passe nå. Nederst inni foten er de foret med fleecestoff. 

Her er 2,5 åringen skomodell. Dette er str 2-3 år, han er en lang gutt med ca 26 i sko str. Disse passer godt nå og vil passe en stund til. Så ukens tips fra meg er å ta turen innom TGR eller skaffe deg skoposer av andre typer(ikke sponset av TGR ;).

Så har jeg en annen spennende ting å fortelle men det får dere høre i morgen! 😉

Christina ❤


Nå er han jo blitt så stor, da slipper du å bære på han hele tiden.

Jada, han kan løpe, hoppe og sparkesykle. Han kan ta på seg sokker og skrelle banan. Han kan gå baklengs og han kan danse. Han kan alle sangene i hakkebakkeskogen og kardemommeby og sikkert mange fler enn jeg vet om.

Ja, han begynner å bli stor gutt nå. to og ett halvt og litt til. Og det at han begynner å bli stor skal ingen ta i fra han. Absolutt ikke, han skal få rom for å utvikle seg og vokse og bli mer og mer den han er. Men som han selv kan si med så mye selvinnsikt som bare toåringer har «Mamma jeg er så liten, jeg klarer ikke alt»

I reserfart på sparkesykkel!

Ja, for selv om han begynner å bli stor så er han faktisk fortsatt ganske liten. 2,5 år er fortsatt ikke veldig lang fartstid her på jorden. Og det er så mye igjen å lære og mye igjen å bli kjent med.

Selv om han er 2,5 år trenger han fortsatt å sove på dagtid og ikke minst kos, nærhet, bekreftelse og trygghet. Jeg syns at den mest koselige og praktiske måten å dekke de behovene på er å bære. Så her får du en liten bildeserie av bærelykke øyeblikk alle tatt fra over 1,5-2,5 år.

Kafe-sove-bæring, utrolig deilig å kunne sette seg ned litt når man bærer 14 kg på magen 🙂

Loppis-sove-bæring, de aller fleste loppemarkedene i Oslo ber deg sette igjen vogna utenfor. Og hva er vel høsten og våren uten loppemerkeder?? Da er det absolutt best å bære!

Feire-bursdag-i-barnehage-bært, ingenting som å være to år og se verden fra mammas rygg.

Dyreparken-bæring, vi hadde nok ikke holdt ut 2 dager i dyreparken med en 2 åring uten bæretøy! Mange inntrykk både spennende, morsomme og noen litt skumle er mye lettere å takle i bæretøy. Vogna var med for oppbevaring og litt soving 😉

Hjelpe-mamma-med-innkjøp-bæring, jeg tror egentlig at toåringer har et par usynlige armer, for på en eller annen måte klarer de alltid å få tak i alt. Men i butikken er det lettere å ha kontroll og få gjort unna handlingen uten så mye plunder med toåringen på ryggen.

Handsfreehugs-bæring, tenk å avslutte en handletur på denne måten! Isteden for å dra en skrikende toåring ut av butikken. Altså jeg har kanskje gjort det også, men foretrekker det slik 😉

Snackskopp-bæring, det hjelper ofte med noe sunt og godt i snackskoppen for litt større bærebarn.

Desperat-julegave-shopping-bæring :p Da tyr man litt alle knep i boka!

Så er det også de gangene da jeg virkelig angrer på at jeg ikke hadde med meg bæretøy! Som når toåringen slår haka og må på legevakta en tur, til info gikk alt fint! Men mammahjertet skulle så mye heller kunne tatt han opp i bæreselen og holdt han tett inntil meg dette øyeblikket her. Lille tapre gutten som niholdt på diplomet sitt <3

Så jeg har mange gode grunner til å bære på litt større barn. Jeg er absolutt ikke for å tvinge barn til å bli båret uten videre, men større barn blir også slitne. Det finnes mange som triller rundt på store barn i vogn også, da kan de like gjerne bli båret så lenge bærer tåler vekten på rygg/mage.

Ja, han kan gå selv og det er jo helt supert! Allikevel er det tider hvor det både er mer praktisk og koseligere å bære 🙂 Og som dere ser, det har ikke akkurat sinket motorisk utvikling her i gården 😉

Bærer du på et større barn? Del gjerne erfaringer i kommentarfeltet!

 

Christina <3


Er de ikke bare noen av de mest irriterende folka? Disse små folkene vi liker å bære på. De sikler og gulper, søler og gnager. Utrolig irriterende! Men hva skal man gjøre da?

Vel, en løsning på dette problemet her for oss har vært Suckpads eller Stroppebeskyttere. Egentlig syns jeg ikke Stroppebeskytter er et så godt ord for dette bæretilbehøret, ikke Suckpads heller for den saks skyld. For de fungerer ikke bare som Stroppebeskyttere, men også som babybeskyttere.

Mange bæreseler har forskjellig type justeringer med hardplastikk, slik som på tulaen i første bilde. Med Stroppebeskyttere beskytter du også barnet fra å legge hodet på disse når de sovner. Det er kanskje mer vanlig for litt større barn, men gutten min har alltid lagt hodet på skulderstroppene når han sover på ryggen. Da blir Suckpadsene som en god pute isteden for hardplastikken.

Suckpadsene til Bærelykke er laget med knapper slik at du også kan bruke de på sjal når du bærer på magen. Det er nok ikke så vanlig, men tenk deg å bære i et av dine fineste sjal når barnet begynner å få tenner. De er så skarpe de tennene! Og barnet begynner å gnage på alt. Med Suckpads kan de heller gnage på dem, de tåler mer en vevde sjal. Så slipper du pulls og brutte tråder.

Det samme gjelder bæreselen din. Den trenger du ikke være redd for å få pulls i, men om barnet gnager på bæreselen vil det bli mye spytt på skulderstroppene som kan gi stygge skjolder og som igjen vil senke verdien om du tenker å selge igjen senere. Pluss at det er mye lettere å vaske bare Suckpadsene enn hele bæreselen/sjalet. Det sparer mye slitasje.

Apropo tenner, så er disse Suckpadsene utstyrt med en liten hempe nederst som du kan feste en Superstropp i med smokk, biteleke eller snackskopp. Så slipper barnet å miste smokken eller leken på bakken når dere bærer.

Viste du også at Bærelykkes suckpads er fóret med frottéstoff som gjør at de er ekstra myke uten å være veldig tykke, men de vil også suge opp spytt slik at de ikke vil føles så fuktige ut.

Den kanskje største grunnen til at jeg begynte å lage disse var fordi jeg savnet noen freshe, fine og morsomme Suckpads på det Norske markedet. De eneste jeg fant var hvite eller svarte. og om man allerede har en ensfarget bæresele fantes det få muligheter for å freshe den opp.

Disse Suckpadsene er unike og utformet for å passe til alle bæreseler og det er jeg personlig som har laget hver enkelt 🙂 Snart vil flere ligge ute i nettbutikken så slipper kanskje du også å irritere deg over gulp og spytt, brutte tråder og gnagende barn.

Håper du har en fin fin bæredag 🙂

 

Christina <3