Nå deler jeg ut strikkeoppskriften på bæreomslaget til Bærelykke helt gratis! Meld deg på min nyhetsmail og få oppskriften gratis i første mail. Link til påmeldingen får du her Påmeldingslink til nyhetsmail.

Ønsker du å lese mer om bæreomslaget kan du ta en titt her Om bæreomslaget.

Dette er perfekt høststrikk, det er lett, koselig og nyttig strikk!

Syns du oppskriften er vanskelig å forstå eller du står fast, så bare ta kontakt med meg! Jeg svarer på kommenarer, mail eller på facebook. Med utdanning som faglærer i kunst og håndverk og mange år som butikkmedarbeider på Heimen Husfliden har jeg god erfaring med strikkeveiledning 😉

Håper du melder deg på og koser deg med strikketøyet og bæring.

Del gjerne bilder av strikketøy eller ferdige omslag og tagg Bærelykke. Det er så gøy å se produktene mine i bruk, blir så glad hver gang jeg får en melding eller ser dere deler bilder!

 

Ønsker deg en god kveld og natt <3

Christina 🙂


 Hektiske dager har ført til litt få innlegg i det siste. Det beklager jeg! Vi har nettopp solgt leilighet og skal snart flytte inn til byen og nærmere barnehage og jobb. Pluss at jeg har startet i ny jobb. Men Sandra som har startet som fast gjesteblogger en gang i måneden deler i dag sin nydelige historie om hvorfor hun bærer. Ta deg et pusterom og les ❤

⚪️⚪️⚪️

Hei alle sammen!

Det er en fantastisk mulighet å få bære sine barn. Både i armer og i alle andre mulige bærehjelpemidler. De fleste har forskjellige årsaker til at de har havnet inn i bæreverden, og dere har også akkurat lest om hvordan bæringen reddet en mor ut av fødselsdepresjon, og hjalp til med tilknytningen mellom mor og barn. Her kommer min historie.

Da min lille gutt ble født en sommerdag for snart 2 år siden, forandret det min verden fullstendig.

Ikke bare hadde jeg nå et annet menneske jeg måtte ta vare på, men jeg kjente også en kjærlighet så stor som jeg aldri hadde kjent før. En annen ting som var nytt for meg- var hvor utrolig avhengig den lille var av meg. Han trengte meg til alle tider på døgnet, og kun nærhet og pupp var godt nok.

Tiden gikk fort, men når den lille var 4 uker gammel begynte jeg å bli rimelig sliten. Jeg hadde ikke fått hentet meg inn stort etter graviditet og fødsel, og den lille, nye skapningen krevde av meg døgnet rundt. Jeg ønsket å gi han alt han ville, og la alle mine egne behov til side. En vakker dag hadde jeg besøk av min beste venninne, og hun hadde med seg et elastisk bæresjal til meg.

Det var på denne tiden vi begynte å bære, og ble introdusert for en Caboo Close. Gutten som tidligere bare sovnet på mor sin pupp, og måtte ligge der helt til han våknet igjen, kunne nå til og med sovne på pappaen sitt bryst. Vi brukte Cabooen mye, og det var en stor redning for oss. Jeg kunne nå dusje, spise, gå på butikken, hente posten, sminke meg og gjøre ting som var blitt helt fjernt for meg etter at jeg ble mor.
Cabooen gjorde hverdagen mye lettere- helt til jeg en dag innså at den lille gutten vår var blitt for stor for denne.

Rundt denne tiden kom vårt første vevde sjal i hus. Er nydelig sjal- som dessverre var helt ubrukelig. Jeg skjønner den dag i dag hvorfor, da sjalet både var for tynt, for glatt og en smule langt for oss. Jeg ville gi opp hele bæringen.

Tiden gikk, og vi fikk mindre og mindre søvn. Vår lille prins var så urolig, både dag og natt. Sovingen begynte å bli et mareritt, og vi grudde oss til hver dupp. Han måtte bæres, bysses, og vi begynte å sette han i bilstolen og vugge rundt på den- eller trille rundt i vogn med sportsdel. I sengen sov han kun med puppen i munnen. Armene verket, ryggen verket og vi var rimelig slitne begge to.

Tilslutt endte vi opp hos legen, og krevde videre utredning. På dette tidspunktet fant vi ut at vår lille gutt var melkeintolerant og hadde reflux. For de som ikke vet det betyr dette at man har en underutviklet lukkemuskel i svelget, og at mat og veske kommer fort opp igjen. Først da forstod vi hvorfor den lille ikke klarte å sove liggende, og trengte å kunne svelge unna med brystmelk når han ble liggende i sengen. På dette tidspunktet gikk vi til innkjøp av en Meh Dai (til pappaen) og et nytt vevd sjal til mammaen.

Fra denne dagen begynte en ny periode i vårt liv. Vi bestemte oss for å ikke fokusere så mye på søvn- når, hvor mye, hvor eller hvordan.

Vi ville heller fokusere på at det skulle være en positiv opplevelse for vår lille sønn, men også for oss voksne. En ny relasjonsbyggende bæreperiode startet.

Vi har siden den gang brukt bæresjal mye. Vi har brukt det som trøst til både foreldre og barn, til nærhet, for å avlaste slitne armer og sliten rygg, for å roe ned urolig gutt, for mange koselige dupper på dagen, og til mange innsovninger på kvelden. Vi har brukt det når det blir for mye for vår lille, ved sykdom og ved amming.
Nattesøvnen ble ikke noe bedre selv etter melkeslutt og oppstart på medisiner. Mennesker rundt oss anbefalte oss å ta «kampen», slutte å natteamme, slutte å amme i det hele tatt og iallefall legge den lille på eget rom. Vi var så fortvilet.

Heldigvis var vi denne gangen tryggere på oss selv, og hele 4 ganger var vi hos legen og nevnte søvnproblematikken. Vår lille gutt våknet mellom 5 og 15 ganger HVER natt, og hadde nå blitt 10 mnd gammel. Jeg ba henne sjekke ørene hver gang, men hun fant ikke noe galt. Den fjerde gangen måtte jeg spørre om det fantes noe hun kanskje ikke hadde mulighet til å se- og jo- det stemte. Dersom min lille hadde veske i mellomørene, så var det vanskelig for henne å oppdage.

Jeg krevde på denne dagen henvisning til ØNH-spesialist, og 14 dager senere hadde vi time.

Det tok legen 2 minutter å konstantere at vår lille gutt nok en gang hadde lidd seg igjennom nettene. Han var tilnærmet helt tett, og hadde et sterkt trykk i ørene sine. Vi fikk hastetime, og 2 dager etter han fylte ett år fikk han dren i begge ørene.

Vi var så lettet, og så stolte av oss selv, som hadde gitt vår gutt det han trengte, istedenfor å lytte til velmenende råd fra mennesker rundt oss.

Fra dette tidspunktet gikk bæringen fra å være livsnødvendig, til å bli noe vi gjør for kosens skyld. Gutten vår er nå snart 2 år gammel, og vi bærer så ofte vi kan, og krysser fingrene for at han vil la oss bære han litt til.

Dette er min historie. Vi har alle vår historie, og vi har alle våre grunner.

Til alle dere som synes det er overveldende å ha blitt foreldre, til alle dere med barn som trenger dere til alle døgnets tider, til alle dere som får motstand når dere ønsker å følge hjertet deres- jeg har kun et råd å komme med!
Følg hjertet ditt!

Det er det som er det rette for deg og din familie.

⚪️⚪️⚪️

Dette var Sandras historie og som hun sier har vi alle vår historie. Kunne du tenkt deg å dele din historie her på bærelykke bloggen så ta kontakt med meg! Enten på Facebook eller på Mail: christinaenghauge@gmail.com.

Ønsker deg en god søndag videre.

Christina ❤


Her kommer andre del av gjesteblogger Siv Annes historie om fødselsdepresjon og bæring.

Har du ikke fått med deg første del anbefaler jeg at du leser den, følge denne linken: Fødselsdepresjon og bæring del 1.

•••

Eg rydda ut av fødebag’en min først etter tre veker, og der fant eg ei brosjyre med informasjon om bæretube. Det stod at bæretube kunne hjelpe mor med tilknytning til barnet, øke melkeproduksjonen og barnet kunne bli roligare i bæretøy. Eg for innom sjukehusapoteket ved første anledning og kjøpte ei sånn bæretube. Da eg kom heim tok eg den på meg med en gang, og løfta den lille bylten oppi. Da skjedde det noe magisk…

For første gang siden eg kom heim fra barsel sank skuldrane mine ned der dei skulle være, eg kjente hjertet mitt slå normalt. Eg kjente pusten til barnet mitt, og en fantastisk ro slo ned i meg når han sovna der han låg. For første gang kjente eg meg som ei vellykka mamma. Og for første gang siden eg kom heim fra barsel kunne eg nyte å holde mitt eige barn. For første gang følte eg at nå kommer alt til å gå bra.

Og eg tenkte. KVIFOR visste eg ikkje om bæretøy når vi fikk storesøster?!

Ved en tilfeldighet samme veka blei eg tipsa om Norsk Bæregruppe på Facebook, og en ny verden åpna seg for meg. Meh dai? Manduca? Bæresjal? Caboo? Aldri hørt om. Eg spurte og grov, og kjøpte meg meh dai og ringslynge. Var så kry når eg først knaut lillebror opp i meh dai’en at eg holdt på å sprekke. Han var helt rolig, sovna med en gang slik han hadde gjort i bæretuba. Wow, eg kunne jo gjøre ting mens han sov på brystet mitt, så innmari praktisk! Eg kunne hjelpe storesøster på 3 år mer med armane fri, når ho trengte hjelp av mammaen sin. Rastløs og anspent som eg var, slapp eg nå å sitte i sofaen med han på brystkassa mi eller bære og bysse i armane, som var veldig tungt i lengden. Han trengte mye nærhet akkurat som storesøster gjorde den første tida.

På få dager gikk eg fra en situasjon der eg nesten ikkje orkte å holde mitt eige barn, til å ikkje ville gi det fra meg. Kvifor var det ingen på helsestasjonen som hadde anbefalt meg bæring? Kvifor blei det aldri nevnt, i alle dei timane eg var til psykolog første gangen eg blei sjuk? Det er bittert å tenke på, at noe så elementært som bæring, kunne fiksa storesøster si mamma tidligare, og vi kunne nytt barseltida i lag, i stedet blei det den gangen et langvarig mareritt.

Eg er så evig takknemlig til den mammaen som tipsa meg om Norsk Bæregruppe, og til alle fantastiske gode råd eg har fått der. Takka være det, har eg denna gangen klart å kose meg i barseltida, slik som alle vi mødre fortjener å gjøre. Eg elsker bæring og det det har gitt oss, og vi bærer fortsatt daglig, enda minsten er blitt 16 månader. Eg kommer til å fortsette å gjøre det så lenge han ønsker det. Eg er helt overbevisst om at bæring redda barseltida mi med lillebror. Den første barseltida blei tatt i fra meg. Når eg egentlig kunne hatt det fint i lag med dattera mi, så blei det heller ei vond tid, som er vond å tenke tilbake på. Heldigvis blei det annerledes med lillebror.

Siv Anne

•••

Jeg syns Siv Anne er så modig som deler dette. Og jeg er ganske sikker på at det er flere der ute som sitter med gåsehud og tårer i øynene. Del gjerne dette slik at flere kan få vite om nytten av bæring, ikke bare fordi det er praktisk, men også fordi det er så bra for tilknytningen mellom forelder og barn!

Tusen takk til Siv Anne for at du deler dette! ♥

 

Christina ♥


Nå er han jo blitt så stor, da slipper du å bære på han hele tiden.

Jada, han kan løpe, hoppe og sparkesykle. Han kan ta på seg sokker og skrelle banan. Han kan gå baklengs og han kan danse. Han kan alle sangene i hakkebakkeskogen og kardemommeby og sikkert mange fler enn jeg vet om.

Ja, han begynner å bli stor gutt nå. to og ett halvt og litt til. Og det at han begynner å bli stor skal ingen ta i fra han. Absolutt ikke, han skal få rom for å utvikle seg og vokse og bli mer og mer den han er. Men som han selv kan si med så mye selvinnsikt som bare toåringer har «Mamma jeg er så liten, jeg klarer ikke alt»

I reserfart på sparkesykkel!

Ja, for selv om han begynner å bli stor så er han faktisk fortsatt ganske liten. 2,5 år er fortsatt ikke veldig lang fartstid her på jorden. Og det er så mye igjen å lære og mye igjen å bli kjent med.

Selv om han er 2,5 år trenger han fortsatt å sove på dagtid og ikke minst kos, nærhet, bekreftelse og trygghet. Jeg syns at den mest koselige og praktiske måten å dekke de behovene på er å bære. Så her får du en liten bildeserie av bærelykke øyeblikk alle tatt fra over 1,5-2,5 år.

Kafe-sove-bæring, utrolig deilig å kunne sette seg ned litt når man bærer 14 kg på magen 🙂

Loppis-sove-bæring, de aller fleste loppemarkedene i Oslo ber deg sette igjen vogna utenfor. Og hva er vel høsten og våren uten loppemerkeder?? Da er det absolutt best å bære!

Feire-bursdag-i-barnehage-bært, ingenting som å være to år og se verden fra mammas rygg.

Dyreparken-bæring, vi hadde nok ikke holdt ut 2 dager i dyreparken med en 2 åring uten bæretøy! Mange inntrykk både spennende, morsomme og noen litt skumle er mye lettere å takle i bæretøy. Vogna var med for oppbevaring og litt soving 😉

Hjelpe-mamma-med-innkjøp-bæring, jeg tror egentlig at toåringer har et par usynlige armer, for på en eller annen måte klarer de alltid å få tak i alt. Men i butikken er det lettere å ha kontroll og få gjort unna handlingen uten så mye plunder med toåringen på ryggen.

Handsfreehugs-bæring, tenk å avslutte en handletur på denne måten! Isteden for å dra en skrikende toåring ut av butikken. Altså jeg har kanskje gjort det også, men foretrekker det slik 😉

Snackskopp-bæring, det hjelper ofte med noe sunt og godt i snackskoppen for litt større bærebarn.

Desperat-julegave-shopping-bæring :p Da tyr man litt alle knep i boka!

Så er det også de gangene da jeg virkelig angrer på at jeg ikke hadde med meg bæretøy! Som når toåringen slår haka og må på legevakta en tur, til info gikk alt fint! Men mammahjertet skulle så mye heller kunne tatt han opp i bæreselen og holdt han tett inntil meg dette øyeblikket her. Lille tapre gutten som niholdt på diplomet sitt <3

Så jeg har mange gode grunner til å bære på litt større barn. Jeg er absolutt ikke for å tvinge barn til å bli båret uten videre, men større barn blir også slitne. Det finnes mange som triller rundt på store barn i vogn også, da kan de like gjerne bli båret så lenge bærer tåler vekten på rygg/mage.

Ja, han kan gå selv og det er jo helt supert! Allikevel er det tider hvor det både er mer praktisk og koseligere å bære 🙂 Og som dere ser, det har ikke akkurat sinket motorisk utvikling her i gården 😉

Bærer du på et større barn? Del gjerne erfaringer i kommentarfeltet!

 

Christina <3


Vanskelig å få på sovahetta når ungen sover på ryggen i bæresele sier du? Her kommer et par triks!

Det er jo så deilig når de endelig sovner på ryggen! Særlig om transfer(overføring) fra mage til vogn/seng funker dårlig for dere, er det mer frihet til å gjøre andre ting når de sover på ryggen. Eller om man er ute på tur, det er kanskje oftest da denne problemstillingen dukker opp! Hvordan få på sovahetta, når den er så kort og du er alene og du ikke har så lyst til å spørre noen om hjelp!?

Det finnes noen alternativer. Her kommer tre av de:

  1. Reachstrap! Noe godt norsk navn for dette har jeg ikke klart å komme på, det beste er kanskje «hjelpestropp» Kanskje du har et bedre et? Iallefall er dette en ganske genial liten sak! Den kan du feste på sovehetta, enten i strikken som på Tula hetta på bildet eller sette fast knappen på knappen på sovehetta eller om knappen ikke passer kan du allikevel feste den rundt snora til sovehetta. Fest den før du tar på bæreselen så henger den bak og du får lett tak i den lille skyen eller pinnsvinet som jeg har på de jeg har laget for salg. Så er det lett å dra hetta opp, over barnets hode og feste den.
  2. Skolisse eller en annen litt tykk tråd/snor. Funker litt på samme måte som reachstrap, men må knytes på. pass på at den ikke er for lang slik at du tråkker på den eller snubler i den.
  3. Skjerf, det er ikke alle bæreseler som har sovehette, eller kanskje minsten har vokst fra sovehetta på bæreselen din? Da kan du rett og slett ta i bruk et helt vanlig skjerf. Jeg liker å ha skjerfet under ene armen, den siden barnet har ansiktet vendt mot og over andre skulderen. Slik at han har frie luftveier. Så knyter jeg et enkel knute foran som jeg lett kan endre på om han snur på hodet. Denne metoden må vi bruke nå, siden 2,5 åringen er så lang.

Anbefaler deg å prøve ut litt forskjellig og bruke den teknikken som passer best for dere og deres bæretøy. Spør gjerne om tips eller kanskje du har en helt annen teknikk? Del gjerne i kommentarfeltet! Jeg vil uansett anbefale en reachstrap fra Bærelykke, den finner du i nettbutikken. 😉

Christina <3


Om du er av de som ikke har båret så mye før, eller som vurderer å begynne, eller du kanskje bare nødbærer i en gammel sele av og til. Så vil jeg bare si et stort velkommen til bæreverden! Jeg håper du har funnet veien til Norsk bæregruppe på facebook, det er en så fin gruppe! Som mamma så er jeg ikke alene om å tråle Facebook og google i håp om å bli litt klokere på dette livet som forelder. Og av alle grupper jeg har funnet er dette en av de aller beste!

Bæreverden og bæremiljøet generelt er utrolig fint! En uskreven regel er at når man selger et brukt sjal så sender man gjerne med en liten hilsen til mor/far og kanskje barnet også. Og sånn som her på bildet, har jeg sendt et sjal på ferie for å gjøre det mykere og «bryte det inn» fikk jeg tilbake te og kos! Gleder meg til en god varm kopp te etter leggetid! 😀 Det er få andre settinger, særlig på nett, jeg har opplevd en slik velkomst og genuin interesse av å ta vare på hverandre.

Bæremammaer og bærepappaer(ja, de finnes også, men er i mindretall dessverre) er jeg ganske sikker på at er av de aller fineste folkene som finnes 🙂 Så mange hyggelige folk, i dag har jeg hatt gleden av å møte tre stk av forskjellige grunner, ei som skulle låne bæredukka, ei som hadde vunnet giveaway og ei som hadde lånt sjal. Utrolig koselige å snakke med alle sammen!

Så mens jeg spammer dere med det nyyydelige håndvevde sjalet som kom hjem igjen(og som kanskje ikke skal bo her lenger :/ ), så vil jeg ønske deg som er litt usikker på om du kan kalle deg bæremamma eller bærepappa, hjertelig velkommen til bæreverden! Det er ikke noen form for krav om hvordan du skal bære for å kunne kalle deg det, om så barnet alltid sitter på armen er du bæreforelder. Det er det vi er skapt for, å bære og å bli båret!

All bæring er bra bæring, med mindre det er fare for fall ol. barnet og du har så godt av nærheten. Og vi i bæremiljøet på facebook eller i ditt nærmiljø vil ta imot deg med åpne armer. Er du usikker på hvordan så del bilde og spør. Kanskje vil vi komme med råd for å hjelpe deg på vei og det er bare fordi vi vil deg og barnet ditt det aller beste.

Om du er ny i bæreverden hvordan opplever du det? Forvirrende med alle rare ord og uttrykk og forkortelser? Det må nok bli et eget blogginnlegg en annen gang 😉 Om du er av de erfarne bærerne hvordan opplevde du bæremiljøet for første gang?

Christina <3

(wrap: Cotton cloud)


Her kommer de! Sjalsmykkene du har ventet på, eller som du kanskje ikke viste at du ventet på 😉 Du kan bestille med ditt eget scaps som du sender til meg, du kan bestille av et av mine scraps, eller du kan kjøpe en av disse som venter på ny eier. Ta kontakt på PM på facebook eller send mail til: christinaenghauge@gmail.com. Prisen er 250 kr uansett + porto. Gleder meg til å lage sjalsmykke til akkurat deg!

1. (ukjent scrap, kanskje du vet hva sjalet heter?) Antikk bronse.

2. Yaro blank sølv

3. Always antikk bronse

4. WW blank sølv

Christina <3


Visste du at om du bærer i bæreselen «Tula» og noen roper «Tula in the wild» så skal du svare «CAW CAW!»

Hehe, kanskje ikke så mange som gjør det i Norge, men gøy om det blir mer vanlig. Blir jo veldig internt for de som har Tula, men tenk så komiske situasjoner! Jeg har dessverre ennå ikke opplevd det. Og lurer på om jeg hadde ropt tilbake om noen hadde ropt til meg på Stovner sist søndag. Men jeg hadde iallfall kommet i kontakt med vedkomne og muligens slått av en prat.

Det tilhører sjeldenhetene å få lov til å bære 2,5 åringen nå. Han skal aller helst gå selv. Og det er jo helt ok, så vil han gjerne bæres noen ganger. Men skal det skje i bæresele da? «Nei, mamma! Ikke bælesæla!» Nei, da skal han enten bæres på hofta mi eller aller helst på nakken til pappa. Og det er jo som regel veldig koselig og funker bra. Så lenge pappa er med, for jeg klarer ikke bære han på nakken eller gå med han på hofta over lang tid.

På søndag var vi på karnevalsgudstjeneste på jobben til pappa. Typisk midt i sovetiden, så vi tenkte egentlig å droppe dagduppen. Men da gudstjenesten var over, pinataen var slått i stykker og fastelavensbollene var fortært så jeg at den gutten trenger å sove litt. Siden vi hadde et stykke reise så tenkte jeg at småen og jeg kunne ta med bæreselen, ta trikk og tbane, så kunne han sove på ryggen i selen på tbanen.

Men småen hadde ikke tenkt å sitte i «bælesælen» han skulle gå selv til trikk og bane og iallfall sitte selv på banen. Så når vi kom frem så er det ca 15 min gåtur fra banen hjem til besteforeldrene. Han skulle fortsatt gå selv, men klarte så vidt å dra beina etter seg. Etter tre meter kaster han inn håndkle å vil sitte på ryggen. Klatrer pent opp og legger hodet på ryggen min med en gang jeg tar på bæreselen. Det kan virkelig være så koselig å bære litt større barn 🙂 Der hvilte han seg godt og sovnet 5 min før vi kom frem.

Med nydelig vær og nesten tørr asfalt var det et skikkelig bærelykke øyeblikk! Med vellykket transfer da vi kom frem. Vi har brukt Tula toddler ganske lenge nå og hadde før det gule, hvite og grå zigzag mønsteret. Så nå var jeg klar for litt forandring. Da dukket dette opp i en av de svenske kjøp og salg av bæretøy gruppene. Et lite tips om du er på utkikk etter Tula syns jeg de oftere dukker opp i de svenske gruppene enn i den norske kjøp og salg av bæretøy gruppa. Da er det kanskje det er du som blir ropt «Tula in the wild» til en gang! Husker du hva du skal svare da? 😉

Er den ikke fin!? På søndag tenkte jeg å tipse dere om hvordan jeg pleier å brette sammen Tulaen min for at den skal bli så kompakt som mulig. Så følg med! Jeg har fått spørsmål om hvordan man kan følge bloggen, en måte er å legge igjen en kommentar og huke av for «Varsle meg om nye innlegg via epost»

Del gjerne ditt beste bærelykke øyeblikk som kommentar her! 😀

Christina <3


Kanskje det er flere enn meg som har kjent på påskestemningen allerede? Når sola skinner og snøen smelter! Jeg er så glad i våren og påske som betyr at snart er kulda over. Men jeg må nok innse at vinteren ikke er helt over ennå.

Vinteren er her fortsatt, og nå er det sørpete og vått og ikke minst glatt! Og fryser det på igjen nå så blir det rene skøyteisen rundt omkring i Oslo iallfall! Denne måneden har jeg snakka om litt forskjellige aspekter ved det å bære barn i bæretøy om vinteren. Og kommet med noen praktiske tips. Ta gjerne en titt i arkivet om du vil. Et par ting syns jeg gjenstår å si. Det ene er at man skal også ta forbehold om å bære om vinteren. Man skal ikke risikere liv og helse. Er det altfor for glatt ute, til og med om du har verdens beste bodder kan det være risikabelt å bære på glattisen! Da er det faktisk bedre og tryggere med vogn, for om du tryner da så går det «bare» utover deg 😉

Så er det kanskje ikke i vinterkulda man legger ut på de største toppturene med små barn. Jeg nevnt dette med temperatur tidligere og er det kaldere enn 10- er det lurt å ta noen forbehold om hvor lenge man er ute av gangen og ta hensyn til hvor stort barnet er.

Når det er sakt vil bæretøy ta deg SÅ mange steder du ikke kan gå med vogn! Du har kanskje allerede vært ute å båret i slaps og sølevær i dag? Spennende å høre hvordan bæreværet er der du bor akkurat nå. Kommenter gjerne under hvor du bor og hvordan det er å bære hos deg! Kanskje du har noen smarte triks for bæring om vinteren?

I mellomtiden skal jeg drømme meg bort og glede meg til litt mildere vær. Så legger jeg ved et bilde av hvordan bæreværet var på Stovner i Oslo i helgen. Første bæreturen med 2,5 åringen på lenge i ny(brukt) Tula toddler ble det sovebært på vei til fastelavenskos hos besteforeldre. Det var helt nydelig!  Håper dere også har kost dere med bæring både i vått og tørt vær? Del gjerne.?


Christina ❤