Igjen er jeg overveldet over tilbakemeldinger fra dere. ❤️ Takk! Det er ikke sikkert jeg får svart på alt, men vit at jeg setter pris på alle kommentarer, hjerter, likes eller meldinger! Dere er veldig fine 💛

Som dere skjønner er det ikke alt som er lykke i Bærelykke-hjemmet. Selv om jeg har fått en skikkelig trøkk og hatt noen vanskelige uker har vi også hatt øyeblikk av lykke. Og det er kanskje når man egentlig føler seg mest ulykkelig at små glimt av glede blir ekstra store og viktige.

Derfor vil jeg si litt om hva jeg tenker rundt navnet: Bærelykke. Jeg valgte dette for over et år siden. Det var en liten prosess å komme dit. På veien var det andre navn og logoer/konsepter som måtte vike. Så ble det Bærelykke med hjertelogoen dere kjenner.

💛💛💛

Bærelykke for meg handler om mye mer en den synlige gleden eller lykken. Den som man viser frem i sosiale medier ved å dele bærebilder, som jeg gjerne gjør selv også. Det handler også om den indre lykken og følelsen av å mestre noe, og klare noe. Det er når jeg har båret, første gang jeg bar på ryggen, når ham endelig falt til ro og sovnet, første gang jeg ammet i bæresele, første vevde sjal. Det er ved nye slike milepæler jeg har følt denne bærelykken og følt at «Hei! Dette mestrer jeg». Jeg og sikkert en del med meg syns det å bli mamma var et sjokk! Og jeg hadde jo så mye erfaring og jobbet med barn! Jeg trodde jeg var klar for å få baby, men det var jeg ikke. Jeg hadde ikke de riktige verktøyene. Noe bæring etterhvert har gitt meg.

Selv om jeg valgte å kalle den lille bedriften min for Bærelykke velger jeg også å tenke litt ironisk rundt navnet. For vi som bærer de som har bikket både ett, to og tre år. Vi vet at bærelykke er ikke alltid noe som kommer av selg selv! Det er noe som må jobbes for. Vi ofrer blod, svette, tårer, melk, hud og hår! Vi går gladelig med både biler, bamser, oppvaskkoster og tannbørster i sjalet for en litt enklere oppsjaling og bæring. Fordi vi vet at ofte(ikke alltid) er bæring løsningen på problemene våre med små barn. En toddler som har lært å gå, men fort blir sliten. En liten kropp som har blitt overtrøtt og er umulig å roe. Det var også derfor jeg ønsket å starte Bærelykke. For å lage ting som hjelper deg på vei mot å oppleve nettopp bærelykke med ditt barn. Eller som tar vare på minnene dine fra denne rare og fine perioden av livet.

Til sist vil jeg si noe om logoen. For det har jeg faktisk ikke fortalt om før. Ei venninne av meg designet denne på bestilling. Den ble akkurat slik jeg hadde håpet! De fleste ser nok hjertet med en gang. Men jeg er litt nysgjerrig på hvor mange som har tenkt tanken og sett at det faktisk er et barn og en bærer der? Har du sett det? Eller kanskje du så det nå? Det er iallfall meningen. 😉 Om du bare ser hjertet gjør det ingenting. Begge deler er viktig og riktig.

💛💛💛

Så håper jeg dere syns det var fint å høre litt mer om hvorfor jeg valgte Bærelykke? Og håper du skjønner at det er ikke bare lykke her heller. Det er ikke bare glitter og glamor. Hjerter og regnbuer. Her er hele skalaen. Og hele meg. Men det essensielle og det jeg vil formidle her på bloggen er Bærelykke💛

Christina 🙂

Pssst: En liten hemmelighet! Vil du vite hva jeg først hadde landet på av navn og logoforslag? Se bildet under! Og hvorfor ble det ikke dette? Fordi noen kom meg i forkjøpet med lignende navn, skal ikke nevne hvem. ☺️ Kanskje du gjetter det? 😉


Nå er han jo blitt så stor, da slipper du å bære på han hele tiden.

Jada, han kan løpe, hoppe og sparkesykle. Han kan ta på seg sokker og skrelle banan. Han kan gå baklengs og han kan danse. Han kan alle sangene i hakkebakkeskogen og kardemommeby og sikkert mange fler enn jeg vet om.

Ja, han begynner å bli stor gutt nå. to og ett halvt og litt til. Og det at han begynner å bli stor skal ingen ta i fra han. Absolutt ikke, han skal få rom for å utvikle seg og vokse og bli mer og mer den han er. Men som han selv kan si med så mye selvinnsikt som bare toåringer har «Mamma jeg er så liten, jeg klarer ikke alt»

I reserfart på sparkesykkel!

Ja, for selv om han begynner å bli stor så er han faktisk fortsatt ganske liten. 2,5 år er fortsatt ikke veldig lang fartstid her på jorden. Og det er så mye igjen å lære og mye igjen å bli kjent med.

Selv om han er 2,5 år trenger han fortsatt å sove på dagtid og ikke minst kos, nærhet, bekreftelse og trygghet. Jeg syns at den mest koselige og praktiske måten å dekke de behovene på er å bære. Så her får du en liten bildeserie av bærelykke øyeblikk alle tatt fra over 1,5-2,5 år.

Kafe-sove-bæring, utrolig deilig å kunne sette seg ned litt når man bærer 14 kg på magen 🙂

Loppis-sove-bæring, de aller fleste loppemarkedene i Oslo ber deg sette igjen vogna utenfor. Og hva er vel høsten og våren uten loppemerkeder?? Da er det absolutt best å bære!

Feire-bursdag-i-barnehage-bært, ingenting som å være to år og se verden fra mammas rygg.

Dyreparken-bæring, vi hadde nok ikke holdt ut 2 dager i dyreparken med en 2 åring uten bæretøy! Mange inntrykk både spennende, morsomme og noen litt skumle er mye lettere å takle i bæretøy. Vogna var med for oppbevaring og litt soving 😉

Hjelpe-mamma-med-innkjøp-bæring, jeg tror egentlig at toåringer har et par usynlige armer, for på en eller annen måte klarer de alltid å få tak i alt. Men i butikken er det lettere å ha kontroll og få gjort unna handlingen uten så mye plunder med toåringen på ryggen.

Handsfreehugs-bæring, tenk å avslutte en handletur på denne måten! Isteden for å dra en skrikende toåring ut av butikken. Altså jeg har kanskje gjort det også, men foretrekker det slik 😉

Snackskopp-bæring, det hjelper ofte med noe sunt og godt i snackskoppen for litt større bærebarn.

Desperat-julegave-shopping-bæring :p Da tyr man litt alle knep i boka!

Så er det også de gangene da jeg virkelig angrer på at jeg ikke hadde med meg bæretøy! Som når toåringen slår haka og må på legevakta en tur, til info gikk alt fint! Men mammahjertet skulle så mye heller kunne tatt han opp i bæreselen og holdt han tett inntil meg dette øyeblikket her. Lille tapre gutten som niholdt på diplomet sitt <3

Så jeg har mange gode grunner til å bære på litt større barn. Jeg er absolutt ikke for å tvinge barn til å bli båret uten videre, men større barn blir også slitne. Det finnes mange som triller rundt på store barn i vogn også, da kan de like gjerne bli båret så lenge bærer tåler vekten på rygg/mage.

Ja, han kan gå selv og det er jo helt supert! Allikevel er det tider hvor det både er mer praktisk og koseligere å bære 🙂 Og som dere ser, det har ikke akkurat sinket motorisk utvikling her i gården 😉

Bærer du på et større barn? Del gjerne erfaringer i kommentarfeltet!

 

Christina <3


Er de ikke bare noen av de mest irriterende folka? Disse små folkene vi liker å bære på. De sikler og gulper, søler og gnager. Utrolig irriterende! Men hva skal man gjøre da?

Vel, en løsning på dette problemet her for oss har vært Suckpads eller Stroppebeskyttere. Egentlig syns jeg ikke Stroppebeskytter er et så godt ord for dette bæretilbehøret, ikke Suckpads heller for den saks skyld. For de fungerer ikke bare som Stroppebeskyttere, men også som babybeskyttere.

Mange bæreseler har forskjellig type justeringer med hardplastikk, slik som på tulaen i første bilde. Med Stroppebeskyttere beskytter du også barnet fra å legge hodet på disse når de sovner. Det er kanskje mer vanlig for litt større barn, men gutten min har alltid lagt hodet på skulderstroppene når han sover på ryggen. Da blir Suckpadsene som en god pute isteden for hardplastikken.

Suckpadsene til Bærelykke er laget med knapper slik at du også kan bruke de på sjal når du bærer på magen. Det er nok ikke så vanlig, men tenk deg å bære i et av dine fineste sjal når barnet begynner å få tenner. De er så skarpe de tennene! Og barnet begynner å gnage på alt. Med Suckpads kan de heller gnage på dem, de tåler mer en vevde sjal. Så slipper du pulls og brutte tråder.

Det samme gjelder bæreselen din. Den trenger du ikke være redd for å få pulls i, men om barnet gnager på bæreselen vil det bli mye spytt på skulderstroppene som kan gi stygge skjolder og som igjen vil senke verdien om du tenker å selge igjen senere. Pluss at det er mye lettere å vaske bare Suckpadsene enn hele bæreselen/sjalet. Det sparer mye slitasje.

Apropo tenner, så er disse Suckpadsene utstyrt med en liten hempe nederst som du kan feste en Superstropp i med smokk, biteleke eller snackskopp. Så slipper barnet å miste smokken eller leken på bakken når dere bærer.

Viste du også at Bærelykkes suckpads er fóret med frottéstoff som gjør at de er ekstra myke uten å være veldig tykke, men de vil også suge opp spytt slik at de ikke vil føles så fuktige ut.

Den kanskje største grunnen til at jeg begynte å lage disse var fordi jeg savnet noen freshe, fine og morsomme Suckpads på det Norske markedet. De eneste jeg fant var hvite eller svarte. og om man allerede har en ensfarget bæresele fantes det få muligheter for å freshe den opp.

Disse Suckpadsene er unike og utformet for å passe til alle bæreseler og det er jeg personlig som har laget hver enkelt 🙂 Snart vil flere ligge ute i nettbutikken så slipper kanskje du også å irritere deg over gulp og spytt, brutte tråder og gnagende barn.

Håper du har en fin fin bæredag 🙂

 

Christina <3


Vanskelig å få på sovahetta når ungen sover på ryggen i bæresele sier du? Her kommer et par triks!

Det er jo så deilig når de endelig sovner på ryggen! Særlig om transfer(overføring) fra mage til vogn/seng funker dårlig for dere, er det mer frihet til å gjøre andre ting når de sover på ryggen. Eller om man er ute på tur, det er kanskje oftest da denne problemstillingen dukker opp! Hvordan få på sovahetta, når den er så kort og du er alene og du ikke har så lyst til å spørre noen om hjelp!?

Det finnes noen alternativer. Her kommer tre av de:

  1. Reachstrap! Noe godt norsk navn for dette har jeg ikke klart å komme på, det beste er kanskje «hjelpestropp» Kanskje du har et bedre et? Iallefall er dette en ganske genial liten sak! Den kan du feste på sovehetta, enten i strikken som på Tula hetta på bildet eller sette fast knappen på knappen på sovehetta eller om knappen ikke passer kan du allikevel feste den rundt snora til sovehetta. Fest den før du tar på bæreselen så henger den bak og du får lett tak i den lille skyen eller pinnsvinet som jeg har på de jeg har laget for salg. Så er det lett å dra hetta opp, over barnets hode og feste den.
  2. Skolisse eller en annen litt tykk tråd/snor. Funker litt på samme måte som reachstrap, men må knytes på. pass på at den ikke er for lang slik at du tråkker på den eller snubler i den.
  3. Skjerf, det er ikke alle bæreseler som har sovehette, eller kanskje minsten har vokst fra sovehetta på bæreselen din? Da kan du rett og slett ta i bruk et helt vanlig skjerf. Jeg liker å ha skjerfet under ene armen, den siden barnet har ansiktet vendt mot og over andre skulderen. Slik at han har frie luftveier. Så knyter jeg et enkel knute foran som jeg lett kan endre på om han snur på hodet. Denne metoden må vi bruke nå, siden 2,5 åringen er så lang.

Anbefaler deg å prøve ut litt forskjellig og bruke den teknikken som passer best for dere og deres bæretøy. Spør gjerne om tips eller kanskje du har en helt annen teknikk? Del gjerne i kommentarfeltet! Jeg vil uansett anbefale en reachstrap fra Bærelykke, den finner du i nettbutikken. 😉

Christina <3


Det er vel ingen hemmelighet at når man skal bære på et barn som har blitt en så kalt toddler(over 1 år), er det ikke alltid at toddleren er helt med på det. Selv om det ofte er av nødvendighet for den aktuelle toddleren at den skal bli båret 😉 Her er hva som har vært og fortsatt er redningen vår i nødstilfeller og litt for kos da!

Det siste tilskudd av nødløsnings duppeditt er denne ganske så geniale koppen! Så må jeg bare få si at dette er på ingen måter sponset, bare gode tips fra en bæreforelder til en annen. 🙂

Denne koppen fant jeg på Rema 1000 og er av merket Bambino. Den er fin som drikkeflaske til toddleren, men det morsomste er jo at denne koppen har et hemmelig rom!

Da vår toddler fikk koppen og jeg viste han det hemmelige rommet ble han så begeistret som bare en toåring kan! Den har reddet både bilturer og bæreturer i det siste. Det er faktisk like spennende om det er kjeks eller gulerøtter oppi her 😀

Det eneste den mangler syns jeg er en hank eller noe som jeg kan feste superstroppen i, slik at den kan henge fast i bæreselen eller sjalet.

Så er det denne snacksboksen som har vært vår favoritt lenge nå! Den er også helt super. Den er kjøpt på babyshop og er merket Tommee tippee. Men jeg vet at det finnes mange ulike varianter av en slik puttekopp eller snackskopp. De er jo ganske supre fordi de også gir litt motorisktrening.

Den er enkel for toddleren å bruke selv, uten at den søler eller at alt faller på gulvet. Den kan brukes fra før barnet er 1 år også. Da vi skaffet denne boksen tok det litt tid før han turte å putta hånda inni, men det gikk raskt over, da han skjønte at det var noe godt oppi 😉

Hva du har i den vil jeg anbefale deg å tilpasse etter barnets alder og hvordan mat du velger å gi til ditt barn. Det som også er genialt med denne er at den har en hank som jeg fester superstroppen min i. Superstroppen tenkte jeg å skrive litt mer om senere.

Jeg vil påstå at vi som er foreldre nå er ganske så heldige, for nå finnes det så mye bra barnegodteri og så mange gode alternativer til vanlig godteri for de minste. Disse er noen av favorittene her i huset og dette er hva han får i lørdagsgodt. Minst like stas som noe annet. I desperate tider kan det være at mor slår til å tilbyr noe av dette i en snacksboks før bæretur også 😉

Christina <3